Trygge lokalsamfunn, forkort. TL, en global standard for forebyggende sikkerhetsarbeid på lokalt nivå, og et nettverk for godkjente samfunn. Trygge lokalsamfunn i Norge er del av den internasjonale sammenslutningen Safe Communities (SC) som er initiert av og forankret i Verdens helseorganisasjon (WHO). Hovedformålet er å motivere – og metodisk bidra – til lokalsamfunnsbasert skadeforebyggende arbeid. Arbeidet er tuftet på tverrsektorielt samarbeid mellom offentlige instanser, og mellom offentlig, frivillig og privat sektor på det lokale plan. Internasjonalt er Karolinska institutet i Sverige ansvarlig for å lede arbeidet med SC, som 'WHO Collaborating Centre on Community Safety Promotion', på oppdrag av WHO.

Nasjonalt er det Skadeforebyggende forum som har forvalter ordningen, tilpasset norske forhold. Per 2011 er i alt 19 norske lokalsamfunn – bydeler, kommuner, fylkeskommuner – godkjent. Harstad kommune var det første sertifiserte trygge lokalsamfunn i Norge, godkjent i 1994. Systematisert arbeid for trygge lokalsamfunn innenfor det globale SC-konseptet har i Norge funnet sted siden 1992. Representanter for godkjente lokalsamfunn gikk i mars 2007 sammen om å etablere Nasjonalt Råd for Trygge Lokalsamfunn (NRTL) som et sammenbindende element og møteplass for godkjente trygge lokalsamfunn i Norge, og et bindeledd mellom enkeltorganisasjoner og TL-arbeidet nasjonalt.

Safe Communities/Trygge lokalsamfunn har flere dimensjoner, og tjener også som et forankringspunkt og rammeverk for lokalt tilpasset forebyggende arbeid i ulike land, hvor arbeidet har antatt ulike former, både organisatorisk og innholdsmessig. SC ble utviklet som systematisert konsept på 1990-tallet, basert på en idé fremmet under den WHO-støttede verdenskonferansen om ulykker og ulykkesforebygging i Stockholm i 1989, der et charter, 'Manifesto for Safe Communities', ble vedtatt – og Safe Community-begrepet ble lansert.

Tankene bak Safe Communities er foranket i den grunnleggende verdien om universelle rettigheter til helse og sikkerhet, forfektet av WHO med tilslutning fra verdenssamfunnet. Samtidig er SC-ideen tuftet på tankegangen i WHO-programmene Helse for alle og Globalt program for ulykkesforebygging og skadekontroll. Selve hovedpilaren i SC-konseptet er prinsipiell forankring i lokale samfunnsstrukturer, og praktiske tiltak i folks lokalmiljø, der mennesker faktisk bor, arbeider – der de lever sine liv. Initiativ og innsats skal springe ut fra lokale behov og strukturer, knyttet til offentlig styring, og gjennom samarbeid mellom offentlig, frivillig og privat sektor.

SC/TL er en fleksibel internasjonal kvalitetsstandard for utvikling av sertifiserte løsninger for lokal organisering, gjennomføring, dokumentasjon og kunnskapsformidling innen forebyggende arbeid. Hovedvekten er lagt på ulykker, kriminalitet og selvpåført skade. SC/TL er videre et nettverk av sertifiserte lokalsamfunn, som utveksler informasjon og kan trekke på andres erfaringer. Per 2011 er over 200 lokalsamfunn – i alle verdensdeler – godkjent som SC. Blant de land med høyest aktivitet og størst utbredelse hører Australia, Canada og USA, samt Norge og Sverige, og med raskest vekst i Asia, spesielt Kina og Korea.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.