Antihypertensiva, fellesbetegnelse på legemidler som brukes i behandlingen av hypertensjon, forhøyet blodtrykk. Antihypertensiva omfatter flere ulike typer legemidler som til dels også brukes til andre formål. De viktigste antihypertensiva er:

Diuretika som virker ved å øke utskillelsen av Na+ og vann,

Midler som motvirker renin-/angiotensin-systemet (ACE-hemmere, angiotensin-reseptor-blokkere, aldosteronhemmere),

Midler som hemmer det sympatiske nervesystem (betareseptorblokkere),

Midler som virker direkte på glatt muskulatur i blodårene (for eksempel kalsiumkanalhemmere).

Moderat forhøyet blodtrykk forekommer ofte uten subjektiv sykdomsfølelse, og behandling med legemidler skal først og fremst forebygge blodtrykkrelaterte sykdommer senere i livet (primærprofylakse). Moderne antihypertensiva er svært effektive. Behandlingen er som regel langvarig, og et hovedproblem er bivirkninger som reduserer pasientens livskvalitet eller som virker ugunstig på andre risikofaktorer for hjertekarsykdom. Bivirkninger av antihypertensiva er av to typer:

Uønskede virkninger som er en direkte følge av at blodtrykket senkes, og bivirkninger som er spesifikt knyttet til det enkelte legemiddel. I blodtrykksbehandling brukes ofte kombinasjoner av to eller flere legemidler i lave doser for å forhindre doseavhengige bivirkninger av det enkelte legemiddel.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.