blodtrykksenkende midler

Blodtrykksenkende legemidler som brukes ved høyt blodtrykk. Ofte brukes flere typer samtidig. Effekten er svak hos legemiddelgruppene i parentes.
/Fra læreboken Legemidler og bruken av dem. Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).

Blodtrykksenkende midler er legemidler som nedsetter blodtrykket. Legemidlene brukes først og fremst i behandling av høyt blodtrykk. Den blodtrykksenkende effekten kan fremkalles på flere forskjellige måter, og det er vanlig å klassifisere blodtrykksenkende midler ut fra virkningsmåte.

Faktaboks

Også kjent som

antihypertensiva, blodtrykksmedisiner

Ulike typer blodtrykksenkende legemidler

Vanndrivende midler

Vanndrivende midler (diuretika) er legemidler som øker utskillelsen av natrium i nyrene. Når utskillelsen av natrium økes, vil vann følge med ut av kroppen for å opprettholde saltbalansen. Med mindre vann i kroppen vil væskevolumet og til dels blodvolumet reduseres, som medfører at blodtrykket senkes. Det finnes flere typer vanndrivende midler, for eksempel slyngediuretika, tiazider og kaliumsparende diuretika (aldosteronantagonister). Tiazider er den gruppen vanndrivende midler som brukes mest i behandlingen av høyt blodtrykk. I tillegg til å ha en vanndrivende effekt, utvider tiazider blodårene (vasodilatasjon).

Hemming av RAAS

Hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet er en viktig del av blodtrykksbehandlingen.
Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS) er viktig for å regulere blant annet blodtrykk. ACE er et enzym som omdanner inaktivt angiotensin I til aktivt angiotensin II. Angiotensin II er et hormon som øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene (vasokonstriksjon). ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere er to legemiddelgrupper som virker inn på RAAS. Ved å hemme ACE eller blokkere for angiotensin II vil den karsammentrekkende effekten av angiotensin II forhindres. Dermed utvides blodårene, motstanden reduseres og blodtrykket senkes.

Betablokkere

Betablokkere er legemidler som motvirker det sympatiske nervesystemet ved å blokkere adrenerge betareseptorer. Betablokkere hindrer adrenalin og noradrenalin i å aktivere betareseptorer. Den blodtrykksenkende effekten skyldes redusert hjertefrekvens og redusert mengde blod som pumpes ut av hjertet ved hvert slag.

Kalsiumantagonister

Kalsiumantagonister er legemidler som blokkerer kalsiumkanaler blant annet i muskelcellene rundt blodårene. Effekten av å blokkere kalsiumkanalene er at musklene slapper av. Når muskelen rundt blodårene slapper av vil blodårene utvides og blodtrykket senkes.

Bivirkninger

Alle legemidler som påvirker blodtrykket kan gi svimmelhet. Svimmelheten kommer som oftest i oppstarten av behandlingen, og ved doseøkning. Årsaken til svimmelheten er lavt blodtrykk (hypotensjon). Bivirkningen avtar som oftest noen uker etter oppstartet behandling.

Behandling med blodtrykksenkende midler

For høyt blodtrykk over tid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, nedsatt syn, nyresvikt og hjerneslag. Ved høyt blodtrykk øker belastningen på hjertet, i tillegg øker den mekaniske påkjenningen på blodårene. De negative effektene av for høyt blodtrykk kommer gradvis over tid. Derfor er ikke umiddelbar behandling med legemidler vanligvis nødvendig. Blodtrykket kan først forsøkes senket med livsstilsendringer. Eksempler på livsstilsendringer er røykestopp, reduksjon av saltinntaket, mer fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt.

Behandling med blodtrykksenkende midler er ofte nødvendig for å få en tilstrekkelig reduksjon av blodtrykket. Behandling med blodtrykksenkende midler har bedret leveutsiktene for pasienter med høyt blodtrykk betydelig.

Ved noen former av høyt blodtrykk skal medikamentell behandling iverksettes umiddelbart. Eksempler er malign hypertensjon, som er en særlig alvorlig form for høyt blodtrykk, og noen tilstander med høyt blodtrykk under svangerskap. Malign hypertensjon behandles blant annet med kalsiumantagonsiten nifedipin, den kombinerte alfa-1-/betareseptorantagonisteren labetalol og det vanndrivende midlet furosemid. Høyt blodtrykk under svangerskap øker risikoen for svangerskapsforgiftning og placentasvikt. Ved behandling av høyt blodtrykk hos gravide benyttes bland annet labetalol, kalsiumantagonsiten nifedipin og metyldopa. Vanndrivende midler, ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere skal helst ikke brukes i svangerskap.

Behandlingen med blodtrykksenkende midler må skje individuelt. Oppfølging hos lege er viktig for optimal behandling. Full effekt av blodtrykksenkende midler kommer etter noen ukers bruk. Effekten av legemidlene kan være vanskelig å merke da mange med høyt blodtrykk føler seg friske og ikke har noen symptomer. Det er ofte nødvendig å kombinere flere typer blodtrykksenkende midler for å få ønsket effekt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg