Arbeidsteknikk, handler om å utføre arbeidsoppgaver uten unødig bruk av kraft og uten at det oppstår helseskader, verken på kort eller lang sikt. I arbeidsteknikk inngår både kroppsbruk og bruk av redskaper og hjelpemidler. God arbeidsteknikk er viktig både i arbeidstiden og fritiden. Mange utfører sitt tyngste fysiske arbeid i forbindelse med hobbyer.

Arbeidsteknikk kan omfatte a) en bestemt handling som f.eks. et løft, eller b) en handlingsrekkefølge, som f.eks. å hjelpe en person fra seng til stol, eller c) det fullstendige arbeidsprogram i løpet av en arbeidsdag. I dette siste tilfellet er det viktig å ha en utprøvende læringsinnstilling ved de forskjellige belastningssituasjoner slik at man finner frem til metoder som ikke er helsefarlige. Ofte vil det lønne seg å samarbeide med de fysiske naturlover: arbeid minst mulig mot tyngdekraften, reduser friksjonen ved forflytninger, og bruk skråplan, vektstang, hjul, taljer eller blokker. Moderne teknologi for forflytning og løft, ofte basert på hydrauliske systemer, har f.eks. vist seg å bedre pleiekvaliteten ved sykehjem og hjembaserte tjenester, og motvirke helseskader hos omsorgspersonalet.

Menneskekroppen er skapt og utviklet for variert bevegelse og belastning, som under jakt, klatring og sanking, og ikke for et ensformig arbeid der en står i ro ved en arbeidsbenk eller sitter stille foran en dataskjerm. Det er naturlig for kroppen å veksle mellom sittende, stående og gående arbeid. Ingen arbeidsstilling eller -bevegelse er over lang tid helsefremmende. Det er ikke mulig å sitte «riktig» flere timer i strekk. Sitter man lenge, så er problemet det at man sitter, ikke hvordan man sitter. Det samme gjelder for ensformig stående eller gående arbeid. Dersom arbeidet er ensformig, bør det legges inn hyppige pauser på 5–10 minutter, eventuelt også «mikropauser» på noen få sekunder til kortvarig avspenning.

Ved statisk muskelarbeid (holdearbeid) skjer det ingen bevegelse, og de samme muskler er kontrahert hele tiden. Det fører til redusert blodgjennomstrømning og ernæring av muskler og ledd, slik at belastningsskader lett kan oppstå. Store og sterke muskelgrupper og ledd, f.eks. i sete og ben, bør belastes mer enn de mindre og svakere, i rygg, skuldrer og nakke. Belastningen bør også fordeles på flere muskelgrupper og ledd i stedet for en ensidig belastning av få. Arbeid bør helst utføres med leddene i nær mellomstilling. Funksjon og styrke blir dårligere nær yttervinkelen av leddenes bevegelsesområde.

Generelt gjelder det at man bør arbeide nær inntil kroppen. Når armene er strukket ut fra kroppen, eller når ryggen er fremoverlutende, utsettes skuldrer og rygg for større statisk belastning. Løft av gjenstander langt ut fra kroppen gir vesentlig større belastning på skuldrer og rygg enn dersom den samme gjenstanden løftes nær inntil kroppen.

Arbeid over skulderhøyde bør unngås fordi det krever statisk muskelarbeid, og derfor er svært belastende. Likeledes bør arbeid under knehøyde unngås pga. uheldig belastning på knær og rygg. Når én bestemt stilling inntas og holdes en stund, vil selv tilsynelatende lett arbeid raskt gi overbelastning på grunn av statisk muskelbruk.

Når det er mulig, bør forflytninger deles opp i flere lettere trinn. Skyving er mindre belastende enn å løfte og bære. Steinstøttene på Påskeøya ble flyttet ved at statuene ble bikket og vrikket fremover. Den delen av statuen som var løftet opp, gav mindre friksjon.

Man bør arbeide mest mulig rett foran kroppen og ikke med kroppen dreid. Kroppen bør belastes symmetrisk. Hvis man skriver på tastatur fra mange dokumenter, bør man plassere dokumenter på begge sider slik at belastningen på nakken blir symmetrisk. Arbeid bør utføres i den beste høyde. Ved tungt arbeid med relativt store gjenstander, er hoftehøyde best. Ved lettere arbeid med fri armbevegelse, er den beste arbeidshøyden vanligvis like under albuenivå. Ved presisjonsarbeid er det behov for å ha synsobjektene nær øynene, men arbeidsbordet bør ikke være så høyt at skuldrene må heises opp.

Når løft ansees forsvarlig og nødvendig, utføres det med gjenstanden som løftes nær inn til egen kropp, med bena litt fra hverandre, med bøy i hofter, knær og ankler og med ryggen rett og minst mulig fremoverlutende. Rett før en løfter, bør en puste inn og så holde pusten mens en utfører løftet. Det buktrykket som oppstår bidrar blant annet til å stive av buk og korsrygg, slik at faren for korsryggskade blir mindre. Bøyd og dreid rygg under løftet belaster mellomvirvelskivene så mye at det øker faren for ryggskader.

Bruk av ulike former for skotøy viser betydningen av utstyret for arbeidsteknikken. Det er nødvendig å tilrettelegge arbeidsmiljøet: alt fra sko, klær, maskiner, møbler og redskaper til romutformingen og arbeidets organisering, slik at det er mulig å utvikle god arbeidsteknikk og unngå belastningsskader.

En viktig gruppe utstyr er de som minsker friksjonen mot underlaget gjennom å skape en glide- eller rulleflate under gjenstanden som skal forflyttes. I andre tilfeller er det viktig å skape større friksjon, f.eks. mellom føttene og underlaget når noe skal skyves eller trekkes. En stor gruppe hjelpemidler er de ergonomisk tilpassede redskaper for hånden.

Arbeidstid ved skjerm bør være maksimum 6 timer per dag, med stor frihetsgrad hvis man skal unngå helseplager og sykefravær. Det bør legges inn pauser på 10 minutter for hver arbeidstime ved skjerm og «mikropauser» på noen sekunder innimellom til avspenning. Helst bør arbeidsdagen og oppgavene legges opp slik at det blir variasjon mellom sittende, stående og gående arbeid.

En som sitter det meste av dagen ved dataskjerm anbefales å ha hev/senkbord som raskt og med liten bruk av kraft ved et enkelt håndgrep kan høydereguleres. Det bør ha inntrukne ben som gjør det enkelt å forflytte seg sidelengs langs bordet og mellom skrivebord og skjermbord uten at bena støter borti bordbena. Det bør være plass for konsepter og dokumenter mellom tastaturet og skjermen på begge sider av skjermen.

Dataskjermen anbefales delvis nedfelt i bordplaten. Belastningen for øynene blir mindre når skjermen er plassert lavt. Vi er tilpasset til å se ned når vi arbeider med noe nær kroppen.

Tastaturet bør plasseres på skrivebordsplaten og så langt inne at en får underarmstøtte og kan sitte med underarmene hvilende på bordplaten når en skriver. Stolen skal tilpasses etter arbeiderens høyde og proporsjoner. Den bør utprøves før eventuelt kjøp. Det er ikke sikkert at stolen passer godt selv om den er regulerbar. Den skal gi god sittekomfort og tillate variasjon. Stolen bør kunne stilles inn både på fri vippestilling der sete og rygg beveger seg med kroppens bevegelser, og en låst stilling hvor sete og rygg ikke er bevegelige. Vippemotstanden bør være regulerbar for å tilpasses brukerens tyngde. Setet bør være sadelformet, slik at vekten fordeles. Setet skal helst være kledd med stoff, og det skal være polstret; verken for løst eller for fast, men stabilt. Setet må ha så stor friksjon at brukeren ikke glir. Dybden fra setets forkant til stolryggen skal være regulerbar. Setet skal være nedadbuet foran. Stolsetet skal kunne høydereguleres og kunne innstilles i minst tre helningsvinkler: fremovertippet, horisontal og lett bakovertippet. Når setet innstilles i rett høyde i fremovertippet stilling, åpnes vinkelen i hofteleddet, og belastningen på korsryggen avtar.

Det finnes spesielle utpreget salformede stoler som tillater både vanlig sittestilling og ståsittende stilling. De egner seg bra i kombinasjon med hev/senk-bord og kan være til stor hjelp for personer med ryggplager. Stolryggen skal være formet etter ryggens naturlige bue slik at den gir god støtte for den øverste delen av bekkenet og korsryggen. Stolryggen skal kunne høydereguleres og være dreibar slik at den kan følge ryggens bevegelser.

Arbeidsrelaterte muskel-skjelettlidelser, også kalt belastningslidelser, er et stort helseproblem og en av de største enkeltårsaker til fravær i arbeidslivet. Det har uheldige konsekvenser for den enkelte som rammes, for bedriftene og for samfunnet som påføres store utgifter. Det er derfor gode grunner til å planlegge arbeidsforholdene godt og legge vekt på best mulig arbeidsteknikk. Direktoratet for Arbeidstilsynet har utgitt flere nyttige og praktiske forskrifter på dette området.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.