Benzodiazepinderivater, stor gruppe legemidler som er avledet fra den felles kjemiske strukturen benzodiazepin. Benzodiazepinene forsterker virkningen av GABA som er den mest utbredte hemmende transmitter i sentralnervesystemet. Ved å forsterke virkningen av GABA forårsaker benzodiazepinene en generell hemning av sentralnervesystemet.

Det best kjente av benzodiazepin-derivatene er diazepam som anvendes blant annet for å dempe angst og uro, for å stanse kramper og redusere tonus (spenning) i muskulaturen.

Benzodiazepiner med relativt hurtig og kortvarig virkning, som for eksempel nitrazepam, flunitrazepam og midazolam, brukes som sovemidler og i forbindelse med anestesi.

Enkelte, for eksempel klonazepam, brukes ved epilepsi og kroniske (nevropatiske) smertetilstander, mens andre, som alprazolam, brukes spesielt ved panikkangst.

De uønskede virkningene er også et resultat av den hemmende virkningen på sentralnervesystemet og avhenger derfor både av dosen og av pasientens tilstand (grad av oppspilthet, «arousal»).

Uønskede virkninger er tretthet, nedsatt reaksjonshastighet og redusert hukommelse. Ved lengre tids bruk utvikles toleranse forutsatt at dosen er tilstrekkelig høy.

Toleranse innebærer at dosen må økes ytterligere for at den ønskede virkningen skal opprettoldes. Dette fører så til fysisk avhengighet med abstinens-symptomer dersom tilførselen stoppes brått.

Benzodiazepiner misbrukes som rusmidler, dels alene, dels i kombinasjon med alkohol, opiater eller andre stoffer med dempende virkning på sentralnervesystemet (blandingsmisbruk).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.