benzodiazepiner

Benzodiazepiner virker på nervecellene i hjernen ved å forsterke den hemmende virkningen av signalstoffet GABA (gamma-amino-smørsyre), på GABA-_A-reseptorer (se figur).

GABA er den mest utbredte hemmende signalstoffet (nevrotransmitteren) i sentralnervesystemet. GABA hemmer aktivering (depolarisering) av nerveceller ved å åpne kloridkanaler slik at kloridioner (Cl-) strømmer inn i cellene og forhindrer depolarisering. Når både benzodiazepiner og GABA bindes til GABA-reseptorer, slipper kloridioner lettere inn i nervecellene. Nervecellene hyperpolariseres og det må en kraftigere stimulering enn ellers til for å utløse et nervesignal.

Det best kjente benzodiazepinet er diazepam, som brukes blant annet for å dempe angst og uro, og for å stanse kramper. Benzodiazepiner med relativt hurtig og kortvarig virkning (for eksempel nitrazepam, flunitrazepam) brukes som sovemidler, og i forbindelse med anestesi (midazolam). Enkelte benzodiazepine brukes ved epilepsi (for eksempel klonazepam), mens andre (alprazolam) brukes spesielt ved panikkangst. Tabellen viser noen eksempler.

De fleste benzodiazepiner er klassifisert som B-preparater (vanedannende) og er underlagt spesielle regler for utlevering fra apotek. Se også utleveringsbestemmelser. Enkelte av benzodiazepinene (for eksempel flunitrazepam) er klassifisert som A-preparater (sterkt vanedannende).

Hvis en person bruker legemidler som påvirker kjøreevnen og gir økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet til førerkort ikke oppfylt (Førerkortveilederen). En rød varseltrekant på legemiddelpakken betyr at myndighetene har gitt regler for bruk ved bilkjøring (bilde).

Disse benzodiazepinene og benzodiazepinderivatene har rød trekant:

• alprazolam
• diazepam
• klonazepam
• midazolam
• nitrazepam
• oksazepam
• zolpidem
• zopiklon

Veitrafikkloven setter forbud mot bilkjøring under påvirkning benzodiazepiner i doser som reduserer oppmerksomhet eller kjøreevne. For eksempel, for førekortgruppe 1 (bil) gjelder følgende regler for diazepam:

• Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av diazepam over 10 mg/døgn.
• Hvis diazepam brukes samtidig med et annet legemiddel som påvirker kjøreevnen, er grensen 5 mg/døgn.

De vanligste bivirkningene er søvnighet, slapphet, forvirring, svimmelhet, nedsatt reaksjonshastighet og redusert hukommelse.

Bruk av benzodiazepiner bør være kortvarig for å unngå utvikling av toleranse. Toleranse innebærer at dosen må økes ytterligere for at den ønskede virkningen skal opprettholdes. Dette fører så til fysisk avhengighet med abstinenssymptomer dersom tilførselen stoppes brått.

Ved bruk av benzodiapepiner utover 4 uker, kan det være nødvendig med en nedtrapping for å unngå seponeringssymptomer.

Benzodiazepinene lite giftige. Overdosering gir dyp søvn (koma).

Virkning av benzodiazepiner kan forsterkes av andre psykofarmaka, rusmidler og alkohol. Benzodiazepiner har et kjent misbrukspotensial. De kan misbrukes, dels alene, dels i kombinasjon med alkohol, opioider eller andre stoffer med dempende virkning på sentralnervesystemet (blandingsmisbruk). Benzodiazepiner skal derfor ikke forskrives til personer som misbruker eller som tidligere har misbrukt rusmidler. Det sees sjelden dødsfall ved «rene» benzodiazepinforgiftninger.

Ved forgiftning eller overdosering av benzodiazepiner er flumazenil antidot (motgift) Flumazenil blokkerer benzodiazepinreseptorene på GABA-reseptoren, og opphever derved virkningen av benzodiazepiner. Siden flumazenil blokkerer benzodiazepinreseptorer klassifiseres det som en benzodiazepinantagonist.

Benzodiazepinene ble oppdaget ved en tilfeldighet i laboratoriene til det sveitsiske legemiddelfirmaet Hoffmann-La Roche & Co. De viste seg å være langt mindre toksiske og mer selektivt angstdempende enn barbituratene. I løpet av få år overtok de den rollen barbituratene hadde hatt i behandling av angst og søvnløshet, og de ble den mest brukte typen av psykofarmaka.

• utleveringsbestemmelser
• sentralnervesystemet
• psykofarmaka

• Vanedannende legemidler, Nasjonal veileder, Helsedirektoratet, sist oppdatert 2016.
• Legemidler (helsekrav til førerkort). Kap 14.1 Førerkortveilederen. Helsedirektoratet, 2016.