cytostatika

Cytostatika er kjemiske stoffer som dreper celler eller hemmer cellevekst og deling (mitosehemmere). Cytostatika brukes i behandlingen av en rekke former for kreft og for å hemme formering av immunapparatets celler ved alvorlige autoimmune sykdommer. Det anvendes over 50 forskjellige typer cytostatika i Norge.

I behandlingen av ondartede lidelser deles de forskjellige midlene inn i grupper etter virkningsmåte og/eller opprinnelse. Hovedgruppene utgjøres av:

1. Antimetabolitter, for eksempel metotreksat, fluorouracil.
2. Alkylerende stoffer, for eksempel cyclofosfamid, melfalan.
3. Naturlige produkter: a) mitosehemmere, som for eksempel vincaalkaloider, etoposid; b) enzymer, som for eksempel asparaginase; c) antibiotika, som for eksempel adriamycin, dactinomycin, d) monoklonale antistoff eller andre molekyler som blokkerer spesifikke tilvekstmekanismer i cellene.
4. Syntetiske midler, som for eksempel platinaderivater.
5. Andre midler med celledrepende effekt: a) hormoner, for eksempel østrogener; b) antihormoner, som for eksempel tamoxifen; c) immunmodifiserende midler, som for eksempel interferon.

Cellegifter har fått en stadig bredere anvendelse. Mange kreftformer (leukemi, maligne (ondartede) lymfomer, choriokarsinomer og flere kreftformer hos barn) kan i en høy prosentgrad helbredes med kombinasjoner av cellegifter.

Både nyere stoffer og bedret forståelse av bruksmåten har gjort at cellegift i kombinasjoner inngår som en integrert del av behandlingen sammen med kirurgi og stråleterapi ved enkelte hyppige krefttyper (brystkreft, tykktarmskreft), for å øke muligheten for helbredelse.

Cellegift har også en utbredt anvendelse i symptomlindring av forskjellige kreftformer, og kan således gi en verdifull livsforlengelse hos mange pasienter, selv om helbredelse ikke oppnås.

For å øke virkningen på kreftceller i forhold til andre celler benyttes ofte kombinasjoner av ulike cytostatika, ofte i relativt kortvarige kurer med høye doser. Langsomt voksende kreftsvulster er vanligvis minst påvirkelige av denne formen for kreftbehandling.

De typiske bivirkningene av cytostatika skyldes hemmet vekst av andre (normale) celler, for eksempel håravfall, svekket immunforsvar, fordøyelsesproblemer (diaré) og reduksjon av antall blodplater samt hvite og røde blodceller. Kvalme er også vanlig under behandling med cytostatika, men dempes av kvalmestillende medikamenter. Cytostatikabehandling gis vanligvis ved kreftpoliklinikker eller på sengeposter i sykehus, ledet av kreftsykepleiere og legespesialister.