Cytostatika, cellegifter som først og fremst virker på kreftceller og andre celler som deler seg hurtig. Cytostatika brukes i behandlingen av en rekke former for kreft og for å hemme formering av immunapparatets celler ved alvorlige autoimmune sykdommer. Det anvendes over 50 forskjellige typer cytostatika i Norge. Enkelte cytostatika (for eksempel alkylerende cytostatika) binder seg til DNA og hemmer transkripsjonen. Andre er antimetabolitter (for eksempel metotrexat) som hemmer viktige trinn i stoffskiftet til celler som er i rask vekst. Enkelte plantealkaloider (for eksempel vinka-alkaloider) og antibiotika (for eksempel antracykliner) har også cytostatisk virkning, blant annet ved å binde seg til sentrale strukturer for celledelingsprosessen.

For å øke virkningen på kreftceller i forhold til andre celler benyttes ofte kombinasjoner av ulike cytostatika, ofte i relativt kortvarige kurer med høye doser. Langsomt voksende kreftsvulster er vanligvis minst påvirkelige av denne formen for kreftbehandling.

De typiske bivirkningene av cytostatika skyldes hemmet vekst av andre (normale) celler, for eksempel håravfall, svekket immunforsvar, fordøyelsesproblemer (diaré) og reduksjon av antall blodplater samt hvite og røde blodceller. Kvalme er også vanlig under behandling med cytostatika, men dempes av kvalmestillende medikamenter. Cytostatikabehandling gis vanligvis ved kreftpoliklinikker eller på sengeposter i sykehus, ledet av kreftsykepleiere og legespesialister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.