dentinogenesis imperfecta

Dentinogenesis imperfecta er en arvelig tilstand som påvirker utviklingen av tannben (dentin) i både det primære (melketannsettet) og det permanente tannsett (de blivende tennene). Forekomsten er 0,01–0,02 prosent i normalbefolkningen og har alltid genetisk bakgrunn. Hvordan hver pasient rammes varierer, avhengig av type og alvorlighetsgrad.

Faktaboks

Uttale
dentinogˈenesis imperfˈecta

I alle beskrevne tilfeller er dentinet mykt, noe som gjør at den overliggende, normale emaljen, kan knekke av (fracturere), og at kronene på tennene som er rammet kan slites helt ned til tannkjøttet (gingiva). Fasongen på tennene er klokkeformet og fargen har en dyp, gulbrun lød. Dentinogenesis imperfecta kan forekomme som del av andre, generelle syndromer som osteogenesis imperfecta (medfødt benskjørhet = type 1) eller opptre alene (type 2).

Tidlig behandling av en pasient med dentinogenesis imperfecta er ekstremt viktig både av psykososiale og funksjonelle grunner. Behandlingen er kompleks og tannleger med spesiell kompetanse innen barnetannpleie og protetisk behandling samarbeider om restaureringen av pasientenes tannsett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg