En tann (latin dens) kan deles i krone og rot. Kronen (corona dentis) er den synlige delen, mens roten (radix dentis) er festet til tannkjøttet og kjevebenet.
Tannen er hovedsakelig bygget opp av tannben (dentin), som på kronen er dekket av emalje og på roten av et tynt lag sement. Overgangen mellom emaljen (krone) og sementen (rot) kalles tannhalsen (collum dentis). Hos unge mennesker er tannhalsen dekket av tannkjøtt, men den kommer til syne dersom tannkjøttet med årene trekker seg bort fra kroneområdet.
I det indre av tannen finnes det et hulrom som kalles pulpahulen (cavum dentis) som strekker seg helt ned til rotspissen. Pulpahulen er fylt av et løst bindevev, pulpaen (tannmargen eller «nerven»), som inneholder bindevev, blodkar og nerver. Pulpaen fortsetter gjennom rotkanalen til rotspissen og derfra ut gjennom en åpning som er ganske vid når tannen dannes, men som forsnevres etter hvert.
I den unge tannen utgjør pulpaen omkring en firedel av tannvolumet, men den skrumper langsomt inn ved at det dannes nytt tannben på innsiden av hulrommet.
Tannen sitter i en fordypning (alveol) i kjevebenet og holdes på plass av rothinnen. Denne består av korte bindevevsfibre (kollagenfibre). Den ene enden av rothinnen er festet i tannrotens sement og den andre enden til benet i alveolveggen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.