tennene

Tennene. Tannsettet hos et voksent menneske består av 32 tenner. For identifikasjon på skjema gis hver tann i over- og underkjeve og på høyre og venstre side et nummer. Hver halvdel av kjeven har to fortenner (I, incisiver) én hjørnetann (C caninus), to små jeksler (P, premolarer) og tre jeksler (M, molarer).

Av /NTB Scanpix ※.

Tennene er harde kalkdannelser som er forankret i kjevene, og som først og fremst tjener til å bite av og findele maten.

Hos mennesker starter mineralisering (forkalkning) av melketennene mellom uke 14 og 18 i fosterlivet. Det skal mye til for at det skjer noe galt med tennene før fødselen, men i løpet av de første leveårene kan mineraliseringen forstyrres blant annet av sykdommer. Tennene er på den måten kroppens «ferdsskrivere». Det finnes også genetisk betingede sykdommer som rammer tennene. Forandringene er da uavhengig av når tennene dannes.

Oppbygning

Tennene. Til venstre: Snitt gjennom en jeksel. — I midten: Eksempler på fortann og hjørnetann med én rot, og forjeksel med én eller to røtter og jeksel med to eller tre røtter. — Til høyre: Et normalt tannsett hos et voksent menneske består av 32 tenner. I hver kjevehalvdel er det to fortenner, én hjørnetann, to forjeksler og tre jeksler.

Av /Store medisinske leksikon ※.

En tann (latin dens) kan deles i krone og rot. Kronen (corona dentis) er den synlige delen, mens roten (radix dentis) er festet til tannkjøttet og kjevebenet.

Tannen er hovedsakelig bygget opp av tannben (dentin), som på kronen er dekket av emalje og på roten av et tynt lag sement. Overgangen mellom emaljen (krone) og sementen (rot) kalles tannhalsen (collum dentis). Hos unge mennesker er tannhalsen dekket av tannkjøtt, men den kommer til syne dersom tannkjøttet med årene trekker seg bort fra kroneområdet.

I det indre av tannen finnes det et hulrom som kalles pulpahulen (cavum dentis) som strekker seg helt ned til rotspissen. Pulpahulen er fylt av et løst bindevev, pulpaen (tannmargen eller «nerven»), som inneholder bindevev, blodkar og nerver. Pulpaen fortsetter gjennom rotkanalen til rotspissen og derfra ut gjennom en åpning som er ganske vid når tannen dannes, men som forsnevres etter hvert.

I den unge tannen utgjør pulpaen omkring en firedel av tannvolumet, men den skrumper langsomt inn ved at det dannes nytt tannben på innsiden av hulrommet.

Tannen sitter i en fordypning (alveol) i kjevebenet og holdes på plass av rothinnen. Denne består av korte bindevevsfibre (kollagenfibre). Den ene enden av rothinnen er festet i tannrotens sement og den andre enden til benet i alveolveggen.

Tannben

Tannben består i likhet med benvev av krystaller av kalsiumfosfatet hydroksylapatitt (Ca(OH2–3Ca3(PO4)2)), men er mye tyngre og tettere enn benvev. Krystallene er innleiret i et nettverk av kollagenfibrer. Tannben er et levende vev som kan produseres av odontoblaster hele livet forutsatt at pulpavevet i tannen er intakt. Deler av dentinkanalene inneholder nerver. Det er tett kontakt mellom odontoblastutløpere og nerveendene i tannbenet og pulpaen. Dette kan forklare at dentinet er smertefølsomt.

Emaljen

Emaljen er organismens hardeste vev og er nesten like hard som glass. Også emaljen består av krystaller av hydroksylapatitt, men krystallene ligger langt tettere enn i tannbenet og er om lag 200 ganger større. De har form som fem- eller sekskantede prismer (det går 10 000 av dem på et knappenålshode). Prismene ligger tett sammenpakket og strekker seg fra tannbenet til overflaten av tannen. Krystallene er innesluttet i et nettverk av nesten uoppløselige proteinfibre. Disse utgjør bare om lag én prosent av emaljens masse, men de gjør den likevel ytterst motstandsdyktig mot syrer, enzymer og andre oppløsende stoffer. Ameloblastene går til grunne når emaljeproduksjonen er avsluttet og tannen bryter ut gjennom slimhinnen i munnhulen.

Sementen

Sementen dekker rotoverflaten og likner på benvev. Sementen er feste for fibrene som fester tannen til kjevebenet.

Tanndannelse i fosterlivet

Tanndannelsen er en prosess som til minste detalj er styrt av gener. Foreldrenes tannforhold vil derfor ofte kunne gjenkjennes hos barnet. For noen barn kan det oppstå problemer dersom det arver store tenner fra far og små kjever fra mor. Cellene som danner tennene har sin opprinnelse fra det øverste cellelaget (epitelet) i munnhulen og fra bindevevet under epitelet.

Fosteret begynner å utvikle tenner fra sjette fosteruke. Det første som skjer er at epitelet langs kjevekantene fortykkes til en voll (tannlisten). Fra denne vokser det fem tannknopper ned i bindevevet i hver kjevehalvdel. Disse tannknoppene blir til melketennene. I grenselaget mellom bindevevet og epitelet endrer cellene karakter og utvikler seg til henholdsvis odontoblaster (fra bindevev) og ameloblaster (fra epitel). Tannanlegget inneholder signalsentre som styrer utviklingen gjennom frigjøring av ulike signalsubstanser for eksempel BMP4 (engelsk bone morphogenetic protein).

BMP4 er budbringeren fra den ene celletypen til den andre. Ameloblastene beveger seg utover mot overflateepitelet etter hvert som de produserer emalje, mens odontoblastene beveger seg inn mot tannens indre. Odontoblastene etterlater seg tynne utløpere av cytoplasma, og tannbenet blir derfor gjennomhullet av mikroskopiske kanaler (dentinkanaler). Ameloblaster vandrer også ned langs tannanleggets sider og stimulerer her bindevevsceller til å produsere tannrotens tannben. Også kollagenfibrene i rothinnen og sementen på rotoverflaten dannes av bindevevet omkring.

Omkring femte fostermåned danner emaljeorganet nytt tannanlegg bak det første. Disse anleggene begynner straks å utvikle seg til de permanente tennene som skal avløse melketennene.

Tannsett

Som de fleste andre pattedyr får mennesket to sett tenner: melketenner og blivende (permanente) tenner.

Melketennene

Tennene. Melketannsettet har to fortenner, én hjørnetann og to jeksler på hver side.

Av /NTB Scanpix ※.

Melketennene er det første tannsettet hos barn. Melketannsettet består av 20 tenner: to jeksler og tre fronttenner (det vil si to fortenner og én hjørnetann) i hver kjevehalvdel i over- og underkjeven. Melketennene har en viktig funksjon, ikke bare som tyggeredskap, men også som støtte for det underliggende blivende tannsettet. Normal dannelse av melketennene har dessuten stor betydning for språkutviklingen hos barnet.

Tannskiftet

Tennene. Melketannsettet sett fra siden. I alt har mennesket 20 melketenner.

Av /NTB Scanpix ※.

Tannfellingen foregår ved at de permanente tennene under veksten trykker mot røttene på melketennene. Melketennenes røtter vil etter hvert bli «spist opp» (resorbert) av kroppens celler. Melketannen blir etter hvert løsere og felles når roten er helt resorbert. Den består da normalt bare av kronen, eventuelt med takkete rester av roten. Melketannen inneholder ikke pulpavev, og løsningen skjer uten smerter og knapt nok blødning. Ikke lenge etter bryter den nye tannen frem. Hvis det går mer enn et halvt år før den permanente tannen viser seg, bør man rådføre seg med tannpleier eller tannlege.

De permanente tennene

Det permanente tannsettet består vanligvis av 32 tenner. Bortsett fra de fire visdomstennene bryter tennene vanligvis frem fra femårsalder til fjortenårsalder. Det vil ta omtrent fem til sju år fra den første permanente tannen er frembrutt til alle er på plass; bortsett fra visdomstennene. Rekkefølgen på frembruddet av de permanente tennene er mindre lovmessig enn ved frembruddet av melketennene.

Først kommer de såkalte seksårsjekslene. Det er de forreste permanente jekslene (molarene) som bryter frem like bak bakerste melkejeksel, først i underkjeven. Deretter følger de midterste fortennene og så fortennene ved siden av disse. Etter et par års pause felles og erstattes hjørnetennene. Så er det melkejekslene sin tur; først de forreste og sist de bakerste, og disse tennene erstattes av de såkalte premolarer. Rekkefølgen kan imidlertid som nevnt variere. Endelig kommer jeksel nummer to (tolvårsjekselen) bak hver seksårsjeksel, og dette skjer i 10–14-årsalderen. Den tredje og bakerste jekselen (visdomstannen), bryter frem først i 17–25-årsalderen, dersom den da ikke har en slik plassering i kjeven at den ikke kan komme frem.

Hvis en melketann ikke felles, kan årsaken være at den tilsvarende permanente tannen ikke er anlagt eller er ute av stilling. Dette sjekkes med et røntgenbilde før melketannen eventuelt fjernes. I fronten i overkjeven forekommer det også overtallige tenner som kan hindre tannfrembruddet.

Tennenes form

Tennenes form er tilpasset deres funksjon. De brede, meiselformede fortennene egner seg til å bite av maten, mens de spisse hjørnetennene hos dyrene er et effektivt våpen. Jekslene er knuseapparater og har tyggeknuter. Premolarene har to tyggeknuter atskilt av en fure som følger tannrekkens retning, mens jekslene som er større, har flere tyggeknuter.

Røttene

De forreste tennene har bare én enkelt rot hver; den forreste premolaren i overkjeven har imidlertid to sidestilte røtter som ofte er vokst sammen. De bakerste tennene, de store jekslene, har i underkjeven to røtter, den ene foran den andre, mens de i overkjeven har tre røtter, to ut mot kinnet og én inn mot ganen.

Fargeforandringer

Melketennene er blålig hvite, mens de permanente tennene er mer gulaktige. De blir gulere med årene, fordi tannbenet blir tykkere og tettere. Etter skade av en tann (for eksempel et slag) kan det lages så mye tannben at pulpa fortrenges fullstendig. Tannen får da gjerne en gulere farge og skiller seg tydelig fra de andre tennene. Dersom det har vært blødning inne i en tann, kan den bli grålig og betydelig mørkere enn nabotennene. Hvis emaljedannelsen forstyrres, vil den ellers gjennomskinnelige emaljen bli ugjennomskinnelig (opak) og tett med fargesjatteringer fra kritthvitt til gul og brunt. Ofte vil det være avgrensede flekker som får fargeforandringer, men all emalje kan være misfarget. Dette sees ved genetisk sykdommer som rammer all emaljedannelse. Antibiotikumet tetrasyklin bør unngås i barneårene når tenner dannes fordi dette stoffet avleires i tannvev under utvikling og misfarger dette. Kronisk overdosering av fluorider som svelges kan også gi emaljeforandringer, men dette har liten praktisk betydning i de fleste tilfeller. I enkelte land hvor drikkevannet kommer fra borebrønner med svært høyt fluorinnhold kan dette føre til skjemmende emaljeskader.

Bittet

Tennene. Tegning som viser ulike bitt. Øverst Angle klasse I hvor tannbuene har et riktig forhold til hverandre. En feil i tannstillingen vil være et lokalt avvik i en eller begge tannbuer. – I midten Angle klasse II hvor hele tannbuen i underkjeven ligger for langt tilbake i forhold til overkjevens tannbue. Det medfører gjerne overbitt. – Nederst Angle klasse III hvor hele tannbuen i underkjeven ligger for langt frem i forhold til overkjevens tannbue. Det medfører gjerne underbitt.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Ved normalt sambitt er det kontakt mellom overkjevens og underkjevens tenner. Det vil si at alle jeksler møtes med tyggeflatene mot hverandre, samtidig med at fortennene i underkjeven møter baksiden av fortennene i overkjeven. Sett fra siden danner det normale bittet en sagtakket linje hvor tennene i over- og underkjeve passer sammen i et mønster. Denne begynner med at den øverste hjørnetannen går ned mellom underkjevens hjørnetann og den forreste premolaren. På tilsvarende måte møter de andre tennene to motstående tenner bortsett fra visdomstennene i overkjeven. Det er viktig for utviklingen av bittet at seksårsjekselen bryter frem normalt. Dersom melkejeksler får mye karies («hull i tennene») og må fjernes på barn under syv år, kan seksårsjekselen i samme kjeve bevege seg fremover slik at det blir plassmangel for de tennene som ennå ikke er frembrutt.

Tannsykdommer og tannavvik

Tolv år gammel jente hvor emaljeutviklingen er forstyrret på grunn av komplikasjoner ved fødsel og sykdom i påfølgende uker. Emaljen er unormal (hvit og gulbrun misfarging) på deler av fortennene og på seksårsjekslene, men de andre tennene har normal emalje. Emaljeforstyrrelsen har rammet tenner som var under dannelse ved fødselen.
.

Tannsykdommer og -avvik kan opptre i mange forskjellige former. Det kan oppstå forstyrrelser i utviklingen og forkalkningen av tennene. Det kan opptre avvik i tennenes antall, form og kvalitet. Videre kan det være avvik ved felling og frembrudd av tennene. Det kan også være forhold ved tennene eller kjeven som gir et unormalt bitt, se bittanomali.

Når tennene er brutt frem kan de rammes av karies og kronisk marginal periodontitt (tannkjøttsykdom). Dette er de vanligste årsakene til tanntap hos voksne. Blant barn og unge er det mindre karies enn før, men i den voksne befolkning har langt de fleste hatt hull i tennene.

Melketenner (over- og underkjeve)

Tann Mineralisering starter (svangerskapsmåned) Frembruddstider som omfatter de fleste barn (alder i måneder)
Første fortann 4 6–12
Andre fortann 4 9–16
Hjørnetann 4 16–23
Første molar (jeksel) 4 14–19
Andre molar (jeksel) 5 24–33

Fortennene i underkjeven er de første tennene som bryter frem. Ni av ti barn vil få første tann i perioden fra 4–13 måneders alder. Dannelsen av melketannsettet tar cirka fire år og tennene bryter frem i løpet av en toårsperiode. Samtlige røtter er ferdig utviklet ved 3½-årsalderen.

Permanente tenner (over- og underkjeve)

Tann Mineralisering starter Frembruddstider som omfatter de fleste barn (alder i år)
Første fortann 3–4 måneder 5–7
Andre fortann 4–5 måneder 6–9
Hjørnetann 6 måneder 9–13
Første premolar (liten jeksel) 1½–2 år 9–11
Andre premolar (liten jeksel) 2–2½ år 9–13
Første molar (jeksel) Fødsel 5–7
Andre molar (jeksel) 2½– 3 år 10–14

Generelt starter utviklingen av underkjevens tenner først og disse bryter også tidligere frem enn overkjevens tenner. Det tar om lag tre år fra en tann er fullt frembrutt til roten er ferdig utviklet. Tredje molar (visdomstannen) har svært varierende frembruddstid, men bryter vanligvis frem i alderen 17–25 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg