melketennene

Melketennene er den eneste delen av kroppen som erstattes fullstendig med et tilsvarende organ, de blivende tennene.
Melketenner
Av /Shutterstock.

Melketennene er det første (primære) tannsettet hos barn. Melketannsettet består av 20 tenner: to jeksler og tre fronttenner (det vil si to fortenner og en hjørnetann) i hver kjevehalvdel i over- og underkjeven. De anlegges allerede i sjette embryonaluke, men bryter vanligvis ikke ut før i barnets sjette levemåned. Som regel kommer de to nederste fortennene først frem. Vanligvis er alle tennene frembrutt i løpet av 2–2½-årsalderen. De har gjerne et lavere kalsiuminnhold enn de blivende tennene, og kan av den grunn ofte se litt «porselensaktige» eller gjennomskinnelige ut. Melketennene har røtter slik som de blivende tennene: fortennene og hjørnetennene har én rot hver, jekslene i underkjeven har to hver, mens jekslene i overkjeven har tre røtter hver. De erstattes av blivende tenner i 6–12-årsalderen og felles ved delvis oppsuging (resorpsjon) av røttene og festeapparatet.

Faktaboks

etymologi:

Uttrykket «melketenner» skal delvis skyldes den lyse, blåaktige fargen på tennene (som melk) på grunn av det lave kalsiuminnholdet. Delvis skyldes det nok at de bryter frem i en alder der barnet - iallfall i eldre tid - hovedsakelig ble ernært av melk og melkeprodukter.

også kjent som:

latin dentes decidui

Melketennene er den eneste delen av kroppen som erstattes fullstendig med et tilsvarende organ, og de kan være et viktig «lager» for stamceller. Vanligvis skjer tannfellingen i 8–10-årsalderen; ofte er det hjørnetennene som tapes først. Årsaken til at vi utvikler to tannsett er veksten av kjevene, og mange pattedyr feller tenner på samme måte som menneskene. Siden kjevene vokser gradvis gjennom barndommen, vil melketennene gjerne få større avstand mellom seg (diastema) etter hvert. Melketennene har en viktig funksjon, ikke bare som tyggeredskap, men også som støtte for det underliggende blivende tannsettet. Normal dannelse av melketennene har dessuten stor betydning for språkutviklingen hos barnet.

Folketro og melketenner

Melketennene har siden tidenes morgen vært knyttet til folkloristiske forestillinger. I noen deler av verden har det å bli født med frembrudd av en eller to melketenner (dentes connati) blitt ansett som et ulykkesvarsel, og man trodde at barna kom til å bli trollmenn og hekser. Men hos oss har dette gjerne blitt oppfattet som det motsatte: frembrutte tenner betød at barnet ble født «heldig», var særlig levedyktig og utstyrt med klokskap utenom det vanlige. På Island og i Finland mente man at slike barn ville bli store skalder, og i Sverige het det seg at de kom til «å bite fra seg», ta igjen.

Tannfellingen har alltid betydd et viktig skille i barnets liv, og en gave hørte da med for å markere dette. I norrøn mytologi kan vi lese at guden Frøy fikk Alvheim som tanngave, eller tannfé som det het på gammelnorsk (det gammelnorske ordet betyr gods eller eiendom). Det er derfor en misforståelse når vi i dag tenker oss «tannféen» som et kvinnelig vesen som i hemmelighet erstatter den felte tannen med en mynt eller lignende. Men en hyggelig skikk er det.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg