Store norske leksikon

diafragma

Respirasjonsssystemet
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Diafragma (diaphragma) eller mellomgulvet er en kuppelformet, senet muskel som danner skillet mellom brysthulen og bukhulen. Den er vår viktigste respirasjonsmuskel, og innerveres av nervus phrenicus (C3-C5). Kuppelformen skyldes hovedsakelig det større trykket i bukhulen i forhold til brysthulen, samt leverens plassering under den høyre delen (som gjerne står litt høyere enn den venstre). Kuppelen er på den konkave undersiden hovedsakelig kledd av bukhinnen (peritoneum), på oversiden delvis av brysthinnen (pleura diaphragmatica).

Faktaboks

Uttale
diafrˈagma
Etymologi
av gresk diaphragma, ‘skillevegg’
Også kjent som
mellomgulvet, diaphragma

Muskelen fyller hele nedre thoraxåpning (apertura thoracis inferior), fra lenderyggen, de nedre ribbeinsbruskene og fra brystbeinet, med muskelfibrene tilnærmet radiært inn mot en V-formet sentral seneplate (centrum tendineum). På den måten kan diafragma inndeles i tre deler: en lenderyggdel, en ribbeinsdel og en brystbeindel.

Diafragmas tre deler

Lenderyggdelen

Lenderyggdelen (pars lumbalis) er kraftigst. Den utgår dels fra ligamentum longitudinale anterius på 1.-3.(4.) lendevirvellegeme, dels fra tverrtaggen (processus costarius) og dels fra en bindevevssene (ligamentum arcuatum) som dekker musculus psoas og musculus quadratus lumborum. I lenderyggdelens mediale parti danner muskelfibrene en kanal (hiatus aorticus) hvor aorta passerer igjennom fra bryst- til bukhulen. Kanalåpningen er kledd med et senelignende bånd (ligamentum arcuatum medianum) som forhindrer avklemming av aorta ved kontraksjon av mellomgulvmuskulaturen. Over/foran denne kanalåpningen krysser muskelfibrene fra hver side og danner nok en åpning (hiatus oesophageus) hvor spiserøret (oesophagus) og nervus vagus passerer gjennom. Mellom spiserøret og muskelkanten er det løst bindevev som tillater en viss bevegelse av oesophagus i forhold til mellomgulvet. Den sympatiske grensestrengen passerer baktil, gjennom en åpning omtrent midt på lenderyggdelen.

Ribbeinsdelen

Ribbeinsdelen (pars costalis) utgjør det største området av mellomgulvet. Det springer ut fra innsiden av de seks/syv nederste ribbeinsbruskene, avvekslende med de taggete utspringene til musculus transversus abdominis. Muskelfibrene går bueformet inn mot sentralsenen. Mellom den laterale delen av pars lumbalis og ribbeinsdelen kan det noen ganger forekomme en spalte i muskulaturen, trigonum lumbocostale eller Bochdaleks trekant. Den representerer et svakt punkt hvor det kan oppstå et mellomgulvsbrokk (hernia diaphragmatica).

Brystbeindelen

Brystbeindelen (pars sternalis) er mellomgulvets minste og tynneste del. Den springer ut fra innsiden av processus xiphoideus, delvis også fra bakre del av rektusskjeden. Også her er det et muskelsvakt område, den såkalte Larreys spalte, mot grensen til pars costalis. Her passerer arteria epigastrica superior gjennom.

Den sentrale seneplaten

Den sentrale seneplaten, centrum tendineum, har kryssende bindevevsfibre. På dens høyre side er det en åpning (foramen venae cavae) hvor den nedre hulvenen (vena cava inferior) passerer på sin vei opp til hjertet. Den midtre delen er sammenvokst med hjerteposen (pericard), som derved ikke påvirkes av mellomgulvets øvrige muskelkontraksjoner. Når muskulaturen strammes, blir diafragma flatere og brysthulens volum øker. Derved reduseres det thorakale trykket og fører til inspirasjon. Diafragmanivået er ikke bare avhengig av respirasjonen – ved rolig pust senkes diafragmakuppelen omtrent 2 centimeter – men også av alder, kjønn og kroppstype. Når vi ligger, står diafragma cirka 2 centimeter høyere enn når vi står. Nivået øker gjerne med alderen.

Utviklingslære

Utviklingsmessig stammer diafragma fra halsdelen av fosterets myotomer (3.-5. cervikale segment), og muskelen innerveres derved motorisk fra nervus phrenicus som utgår fra C(3)4-(5)) i halsnervefletningen (plexus cervicalis).

Navnet

Betegnelsen 'diafragma' har fra gammelt av blitt brukt om en hvilken som helst skillevegg i kroppen, men brukes i dag også om munnhulens bunn eller «gulv» (diaphragma oris), om deler av bekkenbunnen (diaphragma pelvis) samt bekkenbunnens fremre, tverrgående del (diaphragma urogenitale).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Abdominal anatomi

Per Holck
Professor emeritus, dr.med., Universitetet i Oslo