Diafragma, skillevegg. Uttrykket ble først brukt om en hvilken som helst skillevegg i kroppen, for eksempel neseskilleveggen, brystskilleveggen, ganen, munnhulens gulv. Galenos innførte betegnelsen som bruk bare for mellomgulvet.

I dag brukes diafragma som begrep for mellomgulvet, den kuppelformede muskelen som skiller brysthulen (se brystkassen) fra bukhulen. Muskelen har et senete midtparti (centrum tendineum) som på oversiden er sammenvokst med hjerteposen (se hjerte). Den fester seg langs ribbensbuen, på brystbenet og på ryggsøylen. Når den trekker seg sammen, blir den flatere og presser bukorganene nedover. Samtidig øker volumet av brysthulen, som fører til redusert lufttrykk og inspirasjon (innånding).

For øvrig har mellomgulvet åpninger for passasje av de store blodkarene, nerver og spiserøret. Det har et par svake områder uten tilstrekkelig muskulatur, hvor innvollene kan presses brokkaktig oppover (diafragmabrokk).

I oldtiden ble muskelen på gresk kalt phrene, og man trodde den var sete for sjelen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.