diafragma

Respirasjonsssystemet
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Diafragma eller mellomgulvet er en kuppelformet, senet muskel som danner skillet mellom brysthulen og bukhulen. Den er vår viktigste respirasjonsmuskel. Kuppelformen skyldes hovedsakelig det større trykket i bukhulen i forhold til brysthulen, samt leverens plassering under den høyre delen (som gjerne står litt høyere enn den venstre). Kuppelen er på undersiden hovedsakelig kledd av bukhinnen (peritoneum), på oversiden delvis av brysthinnen (pleura diaphragmatica).

Faktaboks

Uttale
diafrˈagma
Etymologi
av gresk diaphragma, ‘skillevegg’
Også kjent som
mellomgulvet

Muskelen utgår fra nedre thoraxåpning, det vil si fra de nedre ribbensbruskene, fra brystbenet og fra lenderyggen, med muskelfibrene radiært inn mot en sentral seneplate (centrum tendineum). På den måten kan diafragma inndeles i tre deler: en ribbensdel (pars costalis), en ryggdel (pars lumbalis) og en brystdel (pars sternalis). Ryggdelen er kraftigst. Her passerer aorta i en åpning i muskulaturen (hiatus aorticus); over den passerer spiserøret i en tilsvarende åpning (hiatus oesophageus). Dessuten er det et par spaltformede åpninger i muskulaturen (Bochdaleks trekant, Larreys spalte).

Den sentrale seneplaten er V-formet. På dens høyre side er det en åpning hvor den nedre hulvenen (vena cava inferior) passerer på sin vei opp til hjertet. Den midtre delen er sammenvokst med hjerteposen (pericard), som derved ikke påvirkes av mellomgulvets øvrige muskelkontraksjoner. Når muskulaturen strammes, blir diafragma flatere og brysthulens volum øker. Derved reduseres det thorakale trykket og fører til inspirasjon. Diafragmanivået er ikke bare avhengig av respirasjonen, men også av alder, kjønn og kroppstype. Når vi ligger, står diafragma cirka to centimeter høyere enn når vi står. Nivået øker gjerne med alderen.

Utviklingsmessig stammer diafragma fra halsdelen av fosteret, og muskelen innerveres derved motorisk fra nervus phrenicus som utgår fra C4 i halsnervefletningen (plexus cervicalis).

Betegnelsen diafragma har fra gammelt av blitt brukt om en hvilken som helst skillevegg i kroppen, men brukes i dag også om munnhulens bunn eller «gulv» (diaphragma oris), om deler av bekkenbunnen (diaphragma pelvis) samt dennes fremre, tverrgående del (diaphragma urogenitale). Vanligvis mener vi mellomgulvet når vi bare bruker betegnelsen diaphragma.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg