Mellomgulvet, lat. diaphragma, kuppelformet muskelplate som hvelver seg opp i brysthulen (thorax) og skiller denne fra bukhulen (abdomen). Kuppelformen opprettholdes av det større abdominaltrykket i forhold til undertrykket i thoraxhulen.

Muskelfibrene springer radiært ut fra de øverste lendevirvlene, de nederste ribbena og fra spissen av brystbenet, og de går over i en avlang seneplate midt på muskelen (centrum tendineum). Senepartiet er sammenvokst med hjerteposen. Den høyre delen av mellomgulv-kuppelen ligger over leveren og høyre nyre, mens den venstre dekker magesekken, milten og venstre nyre. På oversiden danner den underlag for begge lungene, som av den grunn får en konkav basalflate. Gjennom åpninger i muskelen passerer spiserøret, store blodkar, nerver og lymfeårer mellom brysthulen og bukhulen. Spiserøret går sammen med vagus-nerven i åpningen hiatus oesophageus; aorta (hovedpulsåren) og lymfesystemets brystgang (ductus thoracicus) passerer gjennom hiatus aorticus helt bak inntil ryggraden, mens nedre hulvene (se hulvener) og mellomgulvsnerven (nervus phrenicus) passerer mellomgulvet gjennom foramen venae cavae. Både disse åpningene, foruten et par steder på forsiden (Larreys spalte) og på baksiden (Bochdaleks trekant), er svake punkter på muskelen som forholdsvis lett kan gi etter for det høyere abdominaltrykket og forårsake brokk, se diafragmabrokk og hiatushernie.

Mellomgulvet er den viktigste respirasjonsmuskelen. Når de radiære muskelfibrene kontraheres, strammes og senkes muskelkuppelen, slik at volumet i brysthulen blir større og trykket følgelig mindre, og luft suges inn i lungene (innånding). Mellomgulvet er også av stor betydning for tarmfunksjonen, idet det ved sin sammentrekning bidrar til å øke trykket i bukhulen. Se også buken, bukpressen, lunger, åndedrettssenteret.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.