mellomgulvet

Mellomgulvet er den viktigste pustemuskelen og forsynes av mellomgulvsnerven (nervus phrenicus). Når de muskelfibrene i mellomgulvet trekker seg sammen, strammes og senkes muskelkuppelen slik at volumet i brysthulen blir større. Når brysthulen blir større blir trykket i brysthulen mindre, og luft suges inn i lungene (innånding).

Mellomgulvet er også av stor betydning for tarmfunksjonen, ettersom buktrykket øker når mellomgulvet trekker seg sammen.

Mellomgulvet består i hovedsak av tverrstripet muskulatur. Muskelfibrene springer stråleformet (radiært) ut fra de øverste lendevirvlene, de nederste ribbena og fra spissen av brystbenet, og går over i en avlang seneplate midt på mellomgulvet (centrum tendineum). Senepartiet er sammenvokst med hjerteposen (pericardium). Den høyre delen av mellomgulvskuppelen ligger over leveren og høyre nyre, mens den venstre dekker magesekken, milten og venstre nyre.

På oversiden danner mellomgulvet underlag for begge lungene, som av den grunn får en konkav basalflate.

Gjennom åpninger i muskelen passerer spiserøret, store blodkar, nerver og lymfeårer mellom brysthulen og bukhulen. Mellomgulvet har tre store åpninger:

• Spiserøret går sammen med vagusnerven i åpningen hiatus oesophageus.
• Hovedpulsåren (aorta) og lymfesystemets brystgang (ductus thoracicus) passerer gjennom hiatus aorticus helt bak, inntil ryggraden.
• Nedre hulvene (vena cava inferior) og mellomgulvsnerven (nervus phrenicus) passerer mellomgulvet gjennom foramen venae cavae.

Disse åpningene og et par steder på forsiden (Larreys spalte) og på baksiden (Bochdaleks trekant) er svake punkter på muskelen som forholdsvis lett kan gi etter for det høyere buktrykket og forårsake mellomgulvsbrokk.

• bukpressen
• åndedrettssenteret
• respirasjon