Mellomgulvet er en kuppelformet muskelplate som skiller brysthulen (thorax) fra bukhulen (abdomen). Kuppelformen opprettholdes av det større buktrykket i forhold til undertrykket i brysthulen.
Faktaboks
- Også kjent som
- diaphragma
Mellomgulvsbrokk. Figuren øverst viser mellomgulvets svake partier, hvor det har utviklet seg en brokkport. Det nederste bildet viser hvordan bukhulens innvoller kan presses opp i bukhulen gjennom disse svake partiene på grunn av buktrykket.
Mellomgulvet er en kuppelformet muskelplate som skiller brysthulen (thorax) fra bukhulen (abdomen). Kuppelformen opprettholdes av det større buktrykket i forhold til undertrykket i brysthulen.
Mellomgulvet er den viktigste pustemuskelen og forsynes av mellomgulvsnerven (nervus phrenicus). Når muskelfibrene i mellomgulvet trekker seg sammen, strammes og senkes muskelkuppelen slik at volumet i brysthulen blir større. Når brystet utvides blir trykket i brysthulen mindre, og luft suges inn i lungene (innånding).
Mellomgulvet er også av stor betydning for tarmfunksjonen, ettersom buktrykket øker når mellomgulvet trekker seg sammen.
Mellomgulvet består i hovedsak av tverrstripet muskulatur. Muskelfibrene springer stråleformet (radiært) ut fra de øverste lendevirvlene, de nederste ribbeina og fra spissen av brystbeinet, og går over i en avlang seneplate (centrum tendineum) midt på mellomgulvet. Senepartiet er sammenvokst med hjerteposen (pericardium). Den høyre delen av mellomgulvskuppelen ligger over leveren og høyre nyre, mens den venstre dekker magesekken, milten og venstre nyre.
På oversiden danner mellomgulvet også underlag for begge lungene, som av den grunn får en konkav basalflate.
Gjennom åpninger i muskelen passerer spiserøret, store blodkar, nerver og lymfeårer mellom brysthulen og bukhulen. Mellomgulvet har tre store åpninger:
Disse åpningene og et par steder på forsiden (Larreys spalte) og på baksiden (Bochdaleks trekant) er svake punkter på muskelen som forholdsvis lett kan gi etter for det høyere buktrykket og forårsake mellomgulvsbrokk.
Det greske navnet på mellomgulvet var phren, som betyr 'sinn, sjel, forstand', som vi finner igjen i navnet på mellomgulvnerven (nervus phrenicus). Man trodde nemlig at mellomgulvet hadde kontroll over slike egenskaper, og oldtidslegene regnet muskelen som særlig viktig, siden den skilte hjertet og de «edle» organene i brystet fra leveren og innvollene forøvrig. Man diskuterte om det var hjernen eller mellomgulvet som hadde størst betydning for menneskets væremåte.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.