Brystkassen, den øverste delen av kroppens skjelett, bygd opp av ribbena, brystbenet og brystvirvlene. Den danner et beskyttende «bur» rundt brysthulen med dens organer (bl.a. hjertet med de store årene, og lungene). Brystkassen er åpen øverst (lille bryståpning) og nederst (store bryståpning), hvor den grenser mot buken.

Ribbena (costae) er buede, smale, avflatede knokler, i alt 12 par både hos menn og kvinner. De er baktil forbundet med brystvirvlene i doble dreieledd, ett mot virvellegemene og ett mot tverrtaggene. Fortil er de forlenget ved hjelp av brusk. Ribbena vender alle litt nedover. De syv øverste øker i lengde og er direkte forbundet med brystbenet. Det 8., 9. og 10. henger sammen i en felles bruskforbindelse med det 7. ribbenet og danner ribbensbuen, mens de to nederste bare er festet baktil i ryggsøylen. Hos noen ganske få mennesker finnes det et rudimentært ekstra ribbenspar (halsribber) som er festet til den nederste halsvirvelen. Åpningen mellom ribbena kalles intercostalrommet. Det er lukket av to muskellag, et ytre og et indre, samt bindevevshinner foran og bak. Det ytre muskellaget hjelper til ved innåndingen, og det indre ved utåndingen.

Brystbenet (sternum) er en kort, flat knokkel som ligner på et romersk sverd. Derfor kalles den øvre delen «håndtaket», manubrium sterni, mens den midterste («kroppen») kalles corpus sterni. Den nederste spissen er av brusk og kalles processus xiphoideus. De tre delene er forbundet med uekte ledd som forbenes fra 50–70-årsalderen. Også den nederste brusken kan bli til ben. Brystbenet består nesten bare av svampete bensubstans; det er derfor velegnet til benmargspunksjon. Brystbenet er forbundet til ribbensbruskene med ekte ledd, kun det øverste ribbensparet har et stivt, uekte ledd.

Brystvirvlene (vertebrae thoracales) tilsvarer antallet av ribben og betegnes Th1–Th12. De har tverrtagger med leddflater for ribbensbevegelsen. Deres innbyrdes bevegelser er til en viss grad mulig i alle retninger, og skjer ved hjelp av små leddflater som vender bakover. Brystkassens øvre åpning er begrenset baktil av 1. brystvirvel, på sidene av 1. ribben og fortil av manubrium sterni. Gjennom denne åpningen passerer luftrøret, spiserøret, samt blodårer og nerver. Toppen av lungene stikker litt opp gjennom den. Den nedre åpning er begrenset av 12. brystvirvel, nederste ribbenspar, ribbensbuen og processus xiphoideus. Den dekkes av den store mellomgulvmuskelen (diafragma) som hever seg som en kuppel inn i brystkassen. Gjennom den passerer spiserør, nerver og blodkar til organene i bukhulen.

Brysthulen fylles for en stor del av lungene, en på hver side. I rommet mellom dem (mediastinum) finner vi hjertet, luftrøret, spiserøret, samt et stort antall blodkar og nerver. En viktig nerve er den 10. hjernenerven (nervus vagus), som gir parasympatiske impulser til organene i bryst- og bukhule. Dessuten finner vi nervus phrenicus som går til mellomgulvet. Også lymfenettets samleåre (ductus thoracicus) går gjennom mediastinum. Den kommer fra bukhulen og munner ut i de store venene over hjertet. Bak brystbenet ligger brisselen (thymus). Den er av betydning for kroppens immunforsvar. Bak i brysthulen, langs hver side av ryggsøylen, går den sympatiske grensestreng (truncus sympathicus), som er mellomstasjon for de sympatiske nervefibrene fra ryggmargen til brysthulens organer.

På grunn av sin relative stivhet, samtidig som ribbena kan heves og senkes, danner brystkassen et viktig pumpeverk for åndedrettet. Lungene henger fritt inne i brysthulen, de er kun festet ved lungeroten (hilus). Lungeoverflaten er kledd med en tynn, gjennomsiktig hinne (pleura). Den går helt inn til lungeroten og brer seg derfra ut over innsiden av brystkassens vegg. På den måten blir lungene omgitt av en dobbel, sammenhengende hinne. Mellom de to hinnene er det fuktig, og de kan gli friksjonsfritt mot hverandre når lungene og brystkassen beveges. De tillater imidlertid bare forskyvninger sideveis; på grunn av adhesjonskreftene lar de seg ikke atskille. De bidrar dermed til å opprettholde et svakt undertrykk i brysthulen i forhold til atmosfæretrykket, slik at de elastiske lungene må følge med og utvide seg og alltid fylle hele rommet, uavhengig av brystkassens bevegelser, også når dens volum øker.

Med traktbryst menes en misdannelse hvor brystbenet ligger dypere enn normalt, slik at avstanden mellom det og ryggsøylen blir mindre. Det motsatte kalles fuglebryst; da er brystbenet mer fremstikkende enn vanlig. Ikke sjelden vil deformiteter av ryggsøylen (f.eks. skoliose) merkes på brystkassen som en asymmetri. I eldre tid var det vanlig å se ribbena fortykket mot brusken, eller andre deformiteter som et uttrykk for alvorlig D-vitaminmangel («engelsk syke» eller rakitt).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.