Brystkassen, den øverste delen av kroppens skjelett, bygd opp av ribbena, brystbenet og brystvirvlene. Den danner et beskyttende «bur» rundt brysthulen (cavitas thoracis) med dens livsviktige organer (blant annet hjertet med de store årene, og lungene). Brystkassen er åpen øverst (lille bryståpning) og nederst (store bryståpning), hvor den grenser mot buken/bukhulen.

Ribbena (costae) er buede, smale, avflatede knokler, i alt 12 par både hos menn og kvinner. De deles inn i et hode (caput), en hals (collum) og et ribbenslegeme (corpus). Hodet og halsen er baktil forbundet med brystvirvlene ved doble dreieledd, ett mot virvellegemene og ett mot tverrtaggene. Fortil er ribbena forlenget ved hjelp av brusk. De vender alle litt nedover. De syv øverste øker i lengde, er direkte forbundet med brystbenet og kalles gjerne "ekte" ribben (costae verae). Det 8., 9. og 10. henger sammen i en felles bruskforbindelse med det 7. ribbenet og danner ribbensbuen (arcus costalis), mens de to nederste bare er festet baktil i ryggsøylen. De kalles "falske" eller "uekte" ribben (costae spuriae). De 4-5 største, midterste ribbena er ikke helt runde, men danner en liten "knekk" som markerer det laterale festet for den lange ryggstrekkermuskelen (musculus erector spinae) og kalles gjerne ribbevinkelen (angulus costae). På innsiden av de 10 øverste ribbena går det gjerne en konkav fure; her går det intercostalnerver og -blodkar. Hos noen mennesker (ca. 5 %) finnes det et rudimentært ekstra ribbenspar (halsribber) som er festet til den nederste halsvirvelen. Åpningen mellom ribbena kalles intercostalrommet. Det er lukket av to muskellag, et ytre og et indre, samt bindevevshinner foran og bak. Det ytre muskellaget hjelper til ved innåndingen, og det indre ved utåndingen.

Brystbenet (sternum) er en kort, flat knokkel som ligner på et romersk sverd. Derfor kalles den øvre delen «håndtaket», manubrium sterni, mens den midterste («kroppen») kalles corpus sterni. Den nederste spissen er av brusk og kalles processus xiphoideus. De tre delene er forbundet med uekte ledd som forbenes fra 50–70-årsalderen. Også den nederste brusken kan bli til ben. Brystbenet består nesten bare av svampete bensubstans; det er derfor velegnet til benmargspunksjon. Brystbenet er forbundet til ribbensbruskene med ekte ledd, kun det øverste ribbensparet har et relativt stivt, uekte ledd (synchondrose).

Brystvirvlene (vertebrae thoracales) tilsvarer antallet av ribben og betegnes Th1–Th12. De har skrått bakovervendte tverrtagger med leddflater for ribbensbevegelsen, hvorved brysthulen utvides i både bredde og dybde når ribbena beveger seg under inspirasjonen. Deres innbyrdes bevegelser er til en viss grad mulig i alle retninger, og skjer ved hjelp av små leddflater (fasettledd) som vender bakover. Brystkassens øvre åpning (apertura thoracis superior) er begrenset baktil av 1. brystvirvel, på sidene av 1. ribben og fortil av manubrium sterni. Gjennom denne åpningen passerer luftrøret, spiserøret, samt blodårer og nerver. Toppen av lungene stikker litt opp gjennom den. Den nedre åpning (apertura thoracis inferior) er begrenset av 12. brystvirvel, nederste ribbenspar, ribbensbuen og processus xiphoideus. Den dekkes av den store mellomgulvmuskelen (diafragma) som hever seg som en kuppel inn i brystkassen. Gjennom den passerer spiserør, nerver og blodkar til organene i bukhulen.

Brysthulen fylles for en stor del av lungene, en på hver side. I rommet mellom dem (mediastinum) finner vi hjertet, luftrøret, spiserøret, samt et stort antall blodkar og nerver. En viktig nerve er den 10. hjernenerven (nervus vagus), som gir parasympatiske impulser til organene i bryst- og bukhule. Dessuten finner vi nervus phrenicus som går til mellomgulvet. Også lymfenettets samleåre (ductus thoracicus) går gjennom mediastinum. Den kommer fra bukhulen og munner ut i de store venene over hjertet. Bak brystbenet ligger brisselen (thymus). Den er av betydning for kroppens immunforsvar. Bak i brysthulen, langs hver side av ryggsøylen, går den sympatiske grensestreng (truncus sympathicus), som er mellomstasjon for de sympatiske nervefibrene fra ryggmargen til brysthulens organer.

På grunn av sin relative stivhet, samtidig som ribbena kan heves og senkes, danner brystkassen et viktig pumpeverk for åndedrettet. Dette styres av muskulatur, dels mellom de bevegelige ribbena og den faste halsvirvelsøylen eller skulderskjelettet, dels i bunnen av brysthulen. Viktige inspirasjonsmuskler er den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor) og trappemusklene (musculi scaleni). På undersiden danner det kuppelformete mellomgulvet (diaphragma) et undertrykk i brysthulen når muskelen strammes og blir flatere. Også mellom ribbena er det muskulatur: ett lag på utsiden (musculus intercostalis externus) og ett på innsiden (musculus intercostalis internus). Det ytre laget når fortil bare frem til enden av ribbena, slik at området mellom ribbensbruskene i stedet dekkes av stramt bindevev. Det indre muskellaget når helt frem til brystbenet, men går bare til ribbevinkelen baktil, hvoretter mellomrommet dekkes av stramt bindevev også her. Fremre og bakre del av intercostalrommet dekkes altså av ett lag muskulatur og ett lag bindevev, mens sidene dekkes av et dobbelt muskellag.

Lungene henger fritt inne i brysthulen, de er kun festet ved lungeroten (hilus). Lungeoverflaten er kledd med en tynn, gjennomsiktig hinne (pleura). Den går helt inn til lungeroten og brer seg derfra ut over innsiden av brystkassens vegg. På den måten blir lungene omgitt av en dobbel, sammenhengende hinne. Mellom de to hinnene er det fuktig, og de kan gli friksjonsfritt mot hverandre når lungene og brystkassen beveges. De tillater imidlertid bare forskyvninger sideveis; på grunn av adhesjonskreftene lar de seg ikke atskille. De bidrar dermed til å opprettholde et svakt undertrykk i brysthulen i forhold til atmosfæretrykket, slik at de elastiske lungene må følge med og utvide seg og alltid fylle hele rommet, uavhengig av brystkassens bevegelser, også når dens volum øker.

Med traktbryst menes en misdannelse hvor brystbenet ligger dypere enn normalt, slik at avstanden mellom det og ryggsøylen blir mindre. Det motsatte kalles fuglebryst; da er brystbenet mer fremstikkende enn vanlig. Ikke sjelden vil deformiteter av ryggsøylen (for eksempel skoliose) merkes på brystkassen som en asymmetri. I eldre tid var det vanlig å se ribbena fortykket mot brusken, eller andre deformiteter som et uttrykk for alvorlig D-vitaminmangel («engelsk syke» eller rakitt).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.