Dioksiner, samlebetegnelse på en gruppe på 75 nær beslektede giftige klororganiske stoffer. Vi kjenner over 200 forskjellige polyklorerte dibenzo-paradioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PDF) som også ofte inkluderes i begrepet dioksiner. Av alle disse stoffene er det særlig 15 som skaper problemer med miljøforurensning fordi disse er spesielt motstandsdyktige mot nedbrytning i naturen. Stoffene er løselige i fett og kan vanskelig brytes ned i plante- og dyreorganismer. De har derfor tendens til å hope seg opp i næringskjeden.

Viktige kilder til dioksiner i miljøet er avfallsforbrenning og utslipp fra treforedlingsindustri, magnesiumproduksjon og biltrafikk. Dioksiner dannes også under forbrenning av organisk avfall som inneholder klorforbindelser. Forbrenning av klorholdig problemavfall krever egne forbrenningsovner som har spesielt høy forbrenningstemperatur.

En av dioksinene, 2,3,7,8-TCDD (2,3,7,8-tetraklorodibenzo-p-dioksin, «Seveso-dioksinet»), er det mest giftige syntetiske kjemikalium en kjenner til. Det forekommer som forurensning i noen tidligere mye brukte klorholdige plantevernmidler.

En spesiell type kviselignende utslett, klorakne, er typisk for langvarig utsettelse for disse stoffene. Skade på lever, nyrer og perifere nerver er også påvist. Dioksiner kan fremkalle kreft og fosterskade hos enkelte arter av forsøksdyr og kan føre til abort og nedsatt fruktbarhet. Hos mennesker som har vært langvarig høyt eksponert for TCDD, er det også observert økt forekomst av visse svulster.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.