Svulst, oppsvulming eller forstørrelse av et vev eller en organdel. På norsk brukes betegnelsen nærmest synonymt med neoplasi, en vekstforstyrrelse i cellene i et vev eller et organ. Svulster kjennetegnes ved en unormal vevsknute. Man skiller mellom to hovedgrupper av svulster: de godartede (benigne) og de ondartede (maligne).

De godartede svulstene vokser oftest langsomt, er oftest klart avgrensede og vokser ikke inn i omgivende vev. På grunn av økt trykk fra den voksende svulsten kan imidlertid selv en godartet svulst lage problemer i kroppsområdet eller vevet. Det gjelder spesielt dersom området svulsten vokser på, er begrenset, som f.eks. inne i hodeskallen. En godartet svulst vil ikke spre seg (danne metastaser) til andre organer og er oftest ufarlig. Eksempler på godartede svulster er muskelknuter i livmoren (myomer).

De ondartede svulstene kalles med en fellesbetegnelse for kreft. De vokser ofte raskere enn de godartede og vokser oftest uregelmessig inn i omgivende vev. De kan også spres til fjerntliggende steder i kroppen (metastasere). Ubehandlet er de ofte dødelige.

Betegnelsene på alle typer svulster ender på -om. Ondartede svulster utgått fra epitel ender på -karsinom, mens ondartede svulster som utgår fra binde- og støttevev ender på -sarkom. For eksempel kalles en godartet svulst i fettvevet lipom, mens en ondartet fettvevssvulst kalles liposarkom.

Symptomene ved svulster henger nøye sammen med anatomien i området der svulsten oppstår eller vokser, og de er ofte indirekte. Smerte er et sent symptom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.