Svulst, oppsvulming eller forstørrelse av et vev eller en organdel. På norsk brukes betegnelsen nærmest synonymt med neoplasi, en vekstforstyrrelse i cellene i et vev eller et organ. Svulster kjennetegnes ved en unormal vevsknute. Man skiller mellom to hovedgrupper av svulster: de godartede (benigne) og de ondartede (maligne).

De godartede svulstene vokser oftest langsomt, er oftest klart avgrensede og vokser ikke inn i omgivende vev. På grunn av økt trykk fra den voksende svulsten kan imidlertid selv en godartet svulst lage problemer i kroppsområdet eller vevet. Det gjelder spesielt dersom området svulsten vokser på, er begrenset, som f.eks. inne i hodeskallen. En godartet svulst vil ikke spre seg (danne metastaser) til andre organer og er oftest ufarlig. Eksempler på godartede svulster er muskelknuter i livmoren (myomer).

De ondartede svulstene kalles med en fellesbetegnelse for kreft. De vokser ofte raskere enn de godartede og vokser oftest uregelmessig inn i omgivende vev. De kan også spres til fjerntliggende steder i kroppen (metastasere). Ubehandlet er de ofte dødelige.

Betegnelsene på alle typer svulster ender på -om. Ondartede svulster utgått fra epitel ender på -karsinom, mens ondartede svulster som utgår fra binde- og støttevev ender på -sarkom. For eksempel kalles en godartet svulst i fettvevet lipom, mens en ondartet fettvevssvulst kalles liposarkom.

Symptomene ved svulster henger nøye sammen med anatomien i området der svulsten oppstår eller vokser, og de er ofte indirekte. Smerte er et sent symptom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.