Diuretika, legemidler som øker urinutskillelsen. I nyrene reguleres utskillelsen av salter fra blodet. Mange kompliserte fysiologiske forhold er av betydning for denne reguleringen. De fleste diuretika øker utskillelsen av Na+ som trekker med seg vann og andre ioner, bl.a. Cl.

De viktigste diuretika som nå er i bruk, kan klassifiseres i tre hovedgrupper, tiaziddiuretika, loop-diuretika og kalium-sparende diuretika. Loop-diuretika gir den største økningen av Na+-utskillelse, og brukes for å fjerne ødemer bl.a. i forbindelse med hjertesvikt. Tiaziddiuretika gir en mer moderat økning av Na+-utskillelsen, og brukes bl.a. i behandlingen av hypertensjon. Økt utskillelse av K+ sammen med Na+ kan være en årsak til bivirkninger. Kalium-sparende diuretika (aldosteronantagonister og amilorid) brukes derfor ofte i kombinasjon med tiaziddiuretika for å forhindre uønsket tap av K+ ved behandling over lengre tid.

Det finnes mange andre midler med diuretisk virkning. Stoffer som hemmer karbondioksidanhydrase (acetazolamid), og stoffer som virker på grunn av sin osmotiske aktivitet (mannitol), var tidligere mye brukt. I folkemedisinen finnes det en rekke urter som tillegges diuretiske egenskaper.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.