Vanndrivende midler er legemidler som øker urinproduksjonen. De brukes til å behandle hjertesvikt, høyt blodtrykk og tilstander med væskeopphopning i kroppen (ødem).
Faktaboks
- Også kjent som
-
diuretika
vanndrivende midler
Typer vanndrivende legemidler
Det finnes tre hovedtyper diuretika: slyngediuretika, tiazider og kaliumsparende diuretika/aldosteronantagonister. De virker på forskjellige steder i nefronet.
Av
Deborah Maizels/Fra læreboken Legemidler og bruken av dem. Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Vanndrivende legemidler virker ved å hemme gjenopptak av salt (NaCl) i nyrene. Det finnes tre hovedgrupper vanndrivende som virker på forskjellige steder i nyrene (nefronet):
- slyngediuretika (også kalt loop-diuretika)
- tiazider
- aldosteronantagonister (kaliumsparende diuretika)
Slyngediuretika har størst effekt på utskillelse av natriumklorid (NaCl) og vann fordi de virker tidligere i nefronet.
Bivirkninger
De vanligste bivirkningene er dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og for lavt blodvolum (hypovolemi).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.