E-helse er bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Norske helsemyndigheters definisjon av e-helse samsvarer i stor grad med hvordan begrepet e-health benyttes internasjonalt.
I utgangspunktet følger lovreguleringen av e-helsetjenester de samme prinsippene som all annen helsetjeneste. Sentrale lovkrav finnes således for eksempel både i lov om helsepersonell og lov om pasientjournal.
En del av virkemidlene i e-helsearbeidet omhandler bruk av mobile enheter og dataprogramvare som enkeltpersoner kan bringe med seg til daglig. Dette benevnes ofte som m-helse (mobilhelse). Dette handler ikke bare om hjelpemidler til støtte for helsepersonellet i deres arbeid, men omfatter også virkemidler som kan benyttes av folk flest både til helsefremmende og behandlende formål. For eksempel en skritteller som finnes på mange mobiltelefoner kan betraktes som et m-helsevirkemiddel.
Ordningen med kjernejournal som tas i bruk i Norge, er et konkret eksempel på et e-helsetiltak som kan være til nytte både for den enkelte innbygger og for helsepersonellet.
Kjernejournalen inneholder sentrale opplysninger om helsen til alle nordmenn med en medisinsk journal, både pasient og helsepersonell har tilgang til kjernejournalen via helsenorge.no.
Begrepet e-helse kan spores tilbake til sent på 1990-tallet, og har deretter i økende grad blitt brukt både om hvordan ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi benyttes i helsetjenesten, og hvordan mer tradisjonell kommunikasjonsteknologi kan utnyttes på nye måter.
E-helse omfatter også det som på 1980- og 1990-tallet ofte ble omtalt som telemedisin.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.