genetisk kobling

Ved genetisk kobling sitter genene (her illustrert ved gen 1 og gen 2) nær hverandre på kromosomet (venstre). Gener som sitter på forskjellige kromosomer er ikke koblet (midten). Gener som sitter lang fra hverandre på samme kromosom er bare delvis koblet (høyre). Det er fordi de kan skille lag ved overkrysning i meiosen.
Genetisk kobling
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Genetisk kobling er at to eller flere gener nedarves sammen fordi de befinner seg nær hverandre på samme kromosom. Jo oftere gener arves sammen, jo tettere sitter de sammen på kromosomet. Et eksempel på genetisk kobling er gener for hår-, øye- og hudfarge som hos mennesker befinner seg på samme kromosom, og derfor er det for eksempel vanlig å være blond, ha blå øyne og lys hud samtidig.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk genetic linkage

Genetisk kobling brukes i genetisk kartlegging til å bestemme hvor på kromosomene arveanleggene har sin plassering.

Gener som befinner seg på forskjellige kromosomer er ikke koblet, og det er helt tilfeldig om de arves sammen eller ikke. Grunnen er at når det lages kjønnsceller skal kromosomene fordele seg på to datterceller i første delen av celledelingen (meiosen) og det er helt tilfeldig hvilken dattercellene de ender opp i. Det er dette som er Mendels andre lov – Prinsippet om uavhengig fordeling.

Det er derfor 50 prosent sjanse for at to gener som ikke er koblet arves sammen, fordi de skal fordele seg på to datterceller. Genetisk kobling er at to gener sitter så nær hverandre på et kromosom at de nedarves sammen oftere enn det teoretisk ville forventes, nemlig i halvparten av tilfellene (50 prosent). Dette er derfor et unntak til prinsippet om uavhengig fordeling.

Genetisk kobling, overkrysning og genetiske kart

Selv om to gener sitter på samme kromosom, er det ikke alltid de er koblet. Hvis de sitter langt fra hverandre på kromosomet kan genene skille lag gjennom en prosess som kalles overkrysning. Da bytter to DNA-biter på to forskjellige kromosomer plass under celledelingen. Dette fører til nye kombinasjoner av gener (rekombinasjon). Sannsynligheten for rekombinasjon mellom to gener er et mål på avstanden mellom genene og brukes til å lage genetiske kart. Gener som så og si alltid arves sammen har en rekombinasjonsfrekvens på nesten null prosent, det vil si at de gjennomgår nesten aldri overkrysning.

Genetiske kart viser den relative avstanden mellom gener. Avstander mellom to gener måles i genetic map units (m.u.) eller centiMorgan (cM) og defineres som den avstand som gir en overkryssing for hver hundrede meiose.

Forskning på genetisk kobling i bananflue

Da Thomas Hunt Morgan studerte mutasjoner i bananflue fant han ut at genene for kroppsfarge og vingestørrelse var koblet. Svart farge opptrådte ofte sammen med miniatyr-vinger (til høyre), mens grå farge ofte opptrådte sammen med normale vinger (til venstre).
Genetisk kobling i bananflue
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Den amerikanske genetikeren Thomas Hunt Morgan (1866–1945) var en av de første som forsket på genetisk kobling da han studerte mutasjonerX-kromosomet i bananflue (Drosophila). Bananfluer har normalt grå kroppsfarge og store vinger. Morgan studerte to mutasjoner hvor bananfluene fikk svart kroppsfarge og miniatyr-vinger (små krøplete vinger). Resultatet av krysningsforsøkene hans var at individer med svart kroppsfarge også ofte hadde miniatyr-vinger, mens individer med grå kroppsfarge hadde ofte normale vinger. Det betød at mutasjonen for svart kroppsfarge og mutasjonen for miniatyr-vinger måtte være i nærheten av hverandre på kromosomet – altså at genene for kroppsfarge og størrelsen på vingene var koblet. Men de opptrådte ikke sammen 100 prosent av gangene og det betyr at de noen ganger gjennomgikk overkrysning i meiosen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg