Genetisk kobling, den egenskap at to gener sitter så nær hverandre på et kromosom at de nedarves sammen oftere enn det teoretisk ville forventes, nemlig 50 %. Gener skiller lag ved meiosen dersom de ikke er koblete, med andre ord jo oftere de nedarves som en blokk, jo tettere sitter de sammen. Denne koblingen brukes i genetisk kartlegging til å bestemme hvor på kromosomene arveanleggene har sitt sete.

For å studere f.eks. hvor på kromosomene arveanlegget for en bestemt arvelig sykdom sitter, trenger man et familiemateriale som er godt karakterisert klinisk og blodprøver fra så vel friske som syke familiemedlemmer. For å finne genetisk kobling benytter man nå oftest koblede markører, kjent DNA-variasjon fra et bestemt sted på kromosomene. Slike undersøkelser er tidkrevende og kostbare, men teknologisk mulig for mange formål.

Hittil (mars 2007) er det kartlagt vel 11 000 sykdommer/tilstander i gener med kjent lokalisasjon og basesammensetning i DNA-sekvens. Ytterligere 3700 tilstander har enten kjent arvegang og/eller genlokalisasjon uten at genet er kjent i detaljer. Enorm kunnskapsmengde er innsamlet som følge av det humane genomprosjekt (HUGO) som ble offisielt startet i 1990 og som har vært gjennomført på kortere tid enn forutsatt. På noe forskjellige tidspunkter er prosjektet erklært ferdig etter dels et utkast i 2000, dels i 2003, og i mai 2006 ble sekvensen av det siste kromosomet publisert.

Selv om mye arbeid gjenstår i detaljer, er det få ukartlagte flekker igjen på genkartet. Tilsvarende er det mer mangel på familiemateriale enn det teknologiske som hindrer genetisk kartlegging av sykdomsgener.

Avstander mellom to gener måles i genetic map units (m.u) eller centiMorgan og defineres som den avstand som gir en overkryssing for hver 100. meiose.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.