Gnagsår, sår som skyldes mekanisk påkjenning på hud og underliggende vev, og som oppstår som et resultat av friksjon under rytmisk trykk mot huden.

Den vanligste årsaken til gnagsår er at dårlig tilpasset skotøy gnager mot utsatte deler av foten (hæl, tær, fremre del av fotsålen). Gnagsår i håndflatene ved roing og på setet eller innsiden av lårene under langvarige sykkelritt er også vanlig.

Det dannes etter hvert væskefylte blemmer der hvor trykket mot huden er størst. Noen ganger oppstår det blødning i underhuden, og blemmene blir blodfylte. Ved fortsatt påkjenning sprekker blemmene, huden krølles opp og man får friksjon direkte mot naken underhud, noe som er svært smertefullt. Hvis man til tross for dette ikke stopper aktiviteten som fremkaller friksjon, vil underhuden etter hvert skaves bort slik at dypere vevslag kommer frem.

Behandlingen går ut på å unngå fortsatt trykk og friksjon mot skadet hud. Hvis aktiviteten ikke kan stoppe, f.eks. under lange turer, kan det hjelpe å bytte sko eller sokker for å forandre friksjonsmønsteret. Klart best er en type spesialplaster med en gel-lignende konsistens som kan klippes til slik at det beskytter gnagsåret mot videre friksjon. Når det går hull på en blemme, bør den løse overhuden plastres stramt fast til den omkringliggende huden. Ukompliserte gnagsår heles i løpet av få dager. Så lenge huden er hel, er det liten fare for infeksjon. Ved dype gnagsår er imidlertid infeksjoner ikke uvanlig.

Gnagsår oppstår typisk hos personer som sjelden driver med den aktuelle aktiviteten. Ved regelmessig påkjenning på et hudområde dannes det fortykket hud som beskytter mot utvikling av gnagsår. Gnagsår kan derfor i stor grad unngås ved f.eks. å «gå inn» sko på flere kortere turer før man starter en langtur, og ved gradvis opptrening forut for store påkjenninger.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.