Blemme, væskefylt hulrom på hud eller slimhinner. Hulrommet har ikke egen vegg. Begrepet bulla brukes når diameteren på blemmen er større enn 1/2–1 cm, mindre blemmer kalles vesikler. Væsken i blemmen består av serøs væske (den flytende delen av blodserumet).

Blemmer oppstår ofte pga. friksjon (f.eks. skognag), men kan også oppstå ved forbrenning eller ved påvirkning av kjemiske stoffer på huden. Ved såkalte blemmedannende sykdommer kan det opptre blemmer over hele kroppen, så vel som på slimhinnene i munnen og øynene.

Blemmer oppstår ved ødem i overhuden, noe som sprenger overhudscellene fra hverandre. Ødemet kan være forårsaket av betennelsesreaksjoner i de ytre lagene av huden, f.eks. ved eksem eller ved infeksjoner i huden, slik som ved herpes simplex.

En annen grunn til at det oppstår blemmer, er at overhudscellene mister festet i hverandre eller i underlaget, som er basalmembranen. En årsak til dette kan være at overhudscellene er skadet, f.eks. ved brann- eller frostskade, ved solskade eller ved friksjon (gnagsår).

Festestrukturen mellom overhudscellene kan også bli ødelagt på grunn av immunologiske reaksjoner i overhuden (se bulløse sykdommer).

Endelig kan blemmer skyldes en gruppe arvelige sykdommer som kommer av defekter i festestrukturene mellom overhudscellene og basalmembranen. Dette fører til at det lett oppstår blemmer i huden, særlig på hudområder som er utsatt for trykk og friksjon (se epidermolyse).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.