plaster

Heftplaster er plaster beregnet til å feste forbindinger eller til å dekke små skader i huden. Heftplaster brukes for å holde andre hjelpemidler på plass, som gas- eller bomullskompresser, skumbandasjer og andre hjelpemidler til lokal bruk.

Sårplaster er heftplaster med en hvit gaskompress på midten. Denne kan være innsatt med et bakteriedrepende middel. Sårplaster brukes for å dekke mindre sår. Disse kommer i ulik størrelse. Plasterets oppgitte størrelse er plasterets totale størrelse, ikke størrelsen på det som skal dekke såret.

Sårplaster brukes for å dekke skader som oppstår i huden. Sårets størrelse og grad av sårvæske avgjør om en skal benytte klassisk sårplaster med en pute under midten, eller en ordinær bandasje (for eksempel skumbandasje). Plasteret/bandasjen skal dekke over skaden og holde den ren og lett fuktig. Den skal samtidig absorbere den sårvæsken som kommer fra såret og hindre tilgrising av klær og omgivelser. Det er viktig at man ikke tar på gaskompressen før man legger den over såret ettersom den er steril.

Det er ingen klar nytteforskjell mellom sårplaster og bandasjer beregnet for behandling av større sår. I mange tilfeller med skrubbsår og hudavskrapninger er bandasjer mer egnet enn plaster. Bandasjen dekker bedre, sitter bedre på plass og kan absorbere mer sårvæske.

Det finnes vanntette versjoner av sårplaster. Disse har et lag av polyuretan ytterst, som er vanntett og gjør det mulig å dusje selv om såret er dekket med plaster.

I daglig bruk i hjemmet er plasteret et nyttig hjelpemiddel. På små barn som skader seg kan plasteret i seg selv gi smertelindring og trøst gjennom placebovirkning. Disse plastrene er ofte dekorert med farger og forskjellige figurer.

Sportsteip er en type heftplaster som brukes for å forebygge gnagsår. Sportsteipen påføres stramt over hel og uskadd hud, og brukes bare forebyggende. Såkalt silketeip vil ha samme effekt.

Alternativet til sportsteip på gnagsårsutsatte områder er gnagsårplaster. Disse inneholder hydrokolloider. Gnagsårplaster fester godt på ren hud, og beskytter mot mekanisk slitasje på huden som kan gi gnagsår. Fordelen med gnagsårplaster er at det også kan benyttes hvis det allerede foreligger et gnagsår. Hvis det ikke utvikles sår, kan gnagsårplasteret bare sitte på huden til det faller av naturlig. Gnagsårplaster er vanntett.

Medisinske plastre inneholder legemidler som opptas gjennom huden. De fleste av disse er depotplastre, det vil si at legemiddelet frigis langsomt fra plasteret og gir en langvarig effekt. Eksempler er nikotinplastre som brukes som hjelpemiddel når man ønsker å slutte å røyke, østrogenplastre som brukes ved plager i overgangsalderen og for å motvirke osteoporose, og glyseroltrinitratplastre («nitroglyserinplastre») som brukes ved hjertekrampe (angina pectoris). Det er også mulig å gi morfin i form av medisinsk plaster.

Noen plastertyper kan erstatte suturer (sting) i huden. Stripsene er smale strimler av tynt heftplaster. Små kuttskader kan først rengjøres grundig med lunkent, rennende vann og flytende såpe for å fjerne fremmedlegemer. Så lukkes såret med strips. Disse er enten spesialtilpasset heftplaster eller silikonstrips. Bruk av strips fungerer bare hvis det er lite bevegelse i området. På huden nær ledd er det ofte for mye strekk og bevegelse i huden til at stripsen kan holde sårflatene sammen.

Plaster fester normalt godt på huden, forutsatt at huden er ren. Foreligger det en skade som trenger å dekkes med plaster eller bandasje, er det nyttig å vaske såret eller skaden og huden rundt. Sårrensing kan gjøres med flytende såpe med lav pH og rikelig med kroppstemperert, rennende vann. Unngå å smøre fettholdige produkter (krem, lotion, salve) rundt skaden, da disse svekker plasterets festeevne. Puten under plasteret skal dekke skaden. Er skaden større enn plasterets pute, må sårbandasjer benyttes.

Eldre mennesker kan ha skjør og løs hud, såkalt pergamenthud eller kortisonhud. Overhuden hos disse personene er så løst festet til lærhuden at overhuden kan rives løs når plasteret fjernes. Samtidig får de ofte sår på grunn av den løse huden. De har derfor et stort behov for beskyttende produkter, gjerne laget av silikon.

Hos for tidlig fødte barn (før uke 29) bør man også unngå plaster. Også hos disse er overhuden bare løst festet til lærhuden, og det er lett å lage sår når plasteret fjernes.

Hos personer med løs og sårbar hud skal plasteret fjernes skånsom med én hånd, samtidig som den andre hånden støtter omkringliggende hud. Det kan også være aktuelt å benytte en plasterfjerner for å svekke limet i plasteret før dette fjernes. Plasterfjerner kommer ofte i form av spray eller væske som man fukter plasteret med.

Et annet alternativ er å dekke hudskaden med skumbandasje med et innerlag av silikon. Disse bandasjene fester godt, tolereres av såret og har ikke det samme skadepotensialet når de skal fjernes fra huden.

Hvis plasteret er vanskelig å feste, kan en beskyttende spray påføres tørr og ren hud før plasteret benyttes. Når denne sprayvæsken tørker, får huden et tynt, blankt og beskyttende lag hvor limet på plasteret fester godt.

Plaster skal skiftes når det er gjennomtrukket av sårvæske. Ellers er det naturlig å fjerne plaster før dusj eller bad, og så sette på nytt når huden er tørr.

• bandasje
• sår