Helseøkonomi, del av fagområdet økonomi som beskjeftiger seg med forholdet mellom økonomi, helsetjenester og helse. Helseøkonomi vil både omfatte bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger.

Her studerer man hvordan økonomiske forhold påvirker individenes og befolkningens helse. Eksempler kan være hvordan inntekt og inntektsfordeling påvirker livskvalitet og levealder eller hvordan økonomiske virkemidler påvirker vår atferd. Er det f.eks. en sammenheng mellom avgifter på tobakk og alkohol og folkehelsen? Er det lønnsomt for samfunnet å satse på forebygging, og hva forstår vi med samfunnsøkonomisk lønnsomhet? Helseøkonomi er i denne sammenhengen et typisk anvendt fag, men trekker veksler på det teoretiske grunnlaget i generell både mikroøkonomi og adferdsøkonomi.

Her studerer man forhold knyttet til produksjon og fordeling av helsetjenester. Dette innbefatter hvordan helsevesenets institusjoner, lovbestemmelser, organisering og incentiver påvirker ressursutnyttelse, verdiskapning, og fordeling av helsetjenester i befolkningen. Eksempler kan være hvordan effektivitet, kvalitet og fordeling påvirkes av finansiering (rammefinansiering eller stykkpris) , eierskap (offentlig vs. privat), struktur (stort eller lite, lokalisering) og organisering (f.eks. spesialisert eller differensiert).

Her studerer man konkrete helsetiltak og undersøker forholdet mellom gevinstene for pasienter og samfunn på den ene side og ressursbruken på den annen. Tiltakene kan være forebyggende, diagnostiske, behandlende eller lindrende. Hensikten med analysene er dels å finne ut hva som er de rimeligste måtene å oppnå bestemte resultater på, dels å gi et grunnlag for en offentlig debatt og politiske beslutninger om prioritering på tvers av pasientgrupper, mellom ulike helsetiltak, eller på tvers av sektorer.

Det finnes tre ulike former for økonomisk evaluering:

Ved en kostnadsminimering beregnes hvilket tiltak som koster minst av flere alternative måter å oppnå en lik helsegevinst. I kostnad-effekt -analyse måles nytten for pasienter i form av for eksempel antall vunne leveår eller unngåtte sykdomstilfeller. I kostnad-nytte-analyse beregnes de samfunnsmessige kostnader og gevinster ved et tiltak i kroner og øre.

En økonomisk evaluering krever at man a) vurderer flere alternativer og b) både vurderer kostnader og konsekvenser. Kartlegging av samlet ressursbruk som følge av en sykdom , Cost-of-illness-studier, er ikke i seg selv en økonomisk evaluering, men kan danne utgangspunktet for slike gjennom å gi oppmerksomhet om omfanget av et helseproblem.

I helseøkonomiske beregninger er det viktig å skille mellom deskriptive og normative mål, og å huske at selv om helseøkonomiske beregninger er viktige som grunnlag for beslutninger, vil prioriteringer alltid også bygge på normative, det vil si etiske og politiske vurderinger. 

International Health Economists Association, IHEA 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.