Helseøkonomi, fagområde innen økonomi som beskjeftiger seg med de økonomiske forhold og mekanismer innen helsevesenet. Helseøkonomi kan deles inn i systemanalyse og nytte-kostnads-analyse, ifølge den norske helseøkonomen Erik Nord.

Her studerer man virkninger av helsevesenets institusjoner, lovbestemmelser, organisering og incentiver på ressursutnyttelse, verdiskapning, og fordeling av helsetjenester og helse. Systemanalyse omfatter blant annet studier av privatisering versus offentlig helsetjeneste, egenandeler, fastlegeordning, innsatsbasert finansiering versus rammefinansiering, lovfestet rett til fritt sykehusvalg og behandling innen en viss frist, referansepriser og blåreseptordning.

Her studerer man konkrete helsetiltak og undersøker forholdet mellom gevinstene for pasienter og samfunn på den ene side og ressursbruken på den annen. Tiltakene kan være forebyggende, diagnostiske, behandlende eller lindrende. Hensikten med analysene er dels å finne ut hva som er de rimeligste måtene å oppnå bestemte resultater på, dels å gi et grunnlag for en offentlig debatt og politiske beslutninger om prioritering på tvers av pasientgrupper, mellom ulike helsetiltak, eller på tvers av sektorer.

Det finnes ulike former for nytte-kostnads-analyse:

Kostnadsminimalisering går ut på å beregne hvilket tiltak som koster minst av flere alternative måter å oppnå en helsegevinst på.

I «Cost-benefit»-analyse beregnes de samfunnsmessige kostnader og gevinster ved et tiltak i kroner og øre. Slike analyser kan omfatte målinger av betalingsvilje.

I «Cost-effectiveness»-analyse måles nytten for pasienter i form av for eksempel antall vunne leveår eller unngåtte sykdomstilfeller.

I «Cost-utility»-analyse måles pasientnytte som en sum av vunnet livskvalitet og vunne leveår. Måleenheten er et vunnet friskt leveår og kalles et kvalitetsjustert leveår, QALY (quality adjusted life year).

«Cost-value»-analyser er en utvidelse av «cost-utility»-analyse i form av at gevinster målt i QALYs veies ut fra samfunnsmessige rettferdighetsbetraktninger.

«Cost-of-illness»-studier er ikke nytte-kostnads-analyser, men beregninger av de samlede samfunnsmessige kostnader ved en sykdom. Slike beregninger benyttes gjerne for å få oppmerksomhet om et helseproblem.

I helseøkonomiske beregninger er det viktig å skille mellom deskriptive og normative mål, og å huske at selv om helseøkonomiske beregninger er viktige som grunnlag for beslutninger, må prioriteringer alltid også bygge på normative, det vil si etiske og politiske vurderinger. Følgen av dette er at det for eksempel ikke nødvendigvis er riktig å prioritere yngre pasienter fremfor eldre bare fordi de førstnevnte har flere leveår foran seg og er mer produktive.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.