helseøkonomi

Artikkelstart

Helseøkonomi er en del av fagområdet økonomi som beskjeftiger seg med forholdet mellom økonomi, helse og helsetjenester. Helseøkonomi omfatter både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger.

Helseøkonomiske vurderinger og beregninger utgjør en del av beslutningsgrunnlaget for helsepolitikk. Det er derfor viktig i helseøkonomi å skille mellom deskriptive og normative mål. Deskriptive mål sier oss hvordan noe er, men ikke om hvordan noe bør eller skal være. Normative mål forteller oss hvordan noe bør eller skal være. Selv om helseøkonomiske beregninger er viktige som grunnlag for beslutninger, vil prioriteringer alltid også bygge på etiske og politiske (normative) vurderinger.

Økonomi og helse

Et sentralt tema i fagområdet helseøkonomi er å studere hvordan økonomiske forhold påvirker individers og befolkningens helse og/eller sykdomsbyrde. Ved måling av helse ser man på endringer i levealder og helserelatert livskvalitet. Disse kombineres i ett mål som beskriver endring i helse som endring i kvalitetsjusterte leveår (QALY).

Tilsvarende måles sykdomsbyrde som leveår justert for funksjonshemming (DALY).

Sentrale forskningstemaer er hvordan sosioøkonomi påvirker livskvalitet og levealder og hvordan økonomiske virkemidler påvirker vår adferd og derigjennom vår helse. Noen aktuelle problemstillinger er:

  • Hva er sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse?
  • Er det en sammenheng mellom avgifter på tobakk og alkohol og folkehelsen?
  • Er det lønnsomt for samfunnet å satse på forebygging, og hva forstår vi med samfunnsøkonomisk lønnsomhet?

Helseøkonomi er i denne sammenhengen et typisk anvendt fag, men trekker veksler på det teoretiske grunnlaget fra både generell mikroøkonomi og adferdsøkonomi.

Økonomi og helsetjenesten

I forholdet mellom økonomi og helsetjenester studerer man hvordan produksjon og fordeling av helsetjenester påvirkes av økonomi. Dette innbefatter hvordan helsevesenets institusjoner, lovbestemmelser, organisering og insentiver påvirker ressursutnyttelse, verdiskapning og fordeling av helsetjenester i befolkningen. For eksempel vurderer man her hvordan effektivitet, kvalitet og fordeling av helsetjenester påvirkes av:

  • finansiering (rammefinansiering eller stykkpris)
  • eierskap (offentlig versus privat)
  • struktur (stort eller lite, samt lokalisering)
  • organisering (for eksempel spesialisert eller differensiert)

Økonomisk evaluering av helsetjenester

Innen helseøkonomi er også de økonomiske og helsemessige konsekvensene av konkrete helsetiltak et sentralt tema. Mer konkret undersøker man her forholdet mellom gevinstene for pasienter og samfunnet på den ene siden og ressursbruken på den andre siden. Helsetiltakene kan være forebyggende, diagnostiske, behandlende eller lindrende. Hensikten med analysene er dels å finne ut hva som er de rimeligste måtene å oppnå bestemte resultater på, og dels å gi et grunnlag for beslutninger om prioritering på tvers av pasientgrupper, mellom ulike helsetiltak, eller på tvers av sektorer.

Vi regner med tre ulike former for økonomisk evaluering:

  • Ved en kostnadsminimering beregnes hvilket tiltak som koster minst av flere alternative måter å oppnå en lik helsegevinst.
  • I kostnad-effekt-analyse måles nytten for pasienter i form av for eksempel antall vunne leveår eller unngåtte sykdomstilfeller.
  • I kostnad-nytte-analyse beregnes de samfunnsmessige kostnader og gevinster ved et tiltak i kroner og øre.

En økonomisk evaluering krever at man a) vurderer flere alternativer og b) både vurderer kostnader og konsekvenser. Sykdomskostnadsstudier er kartlegging av den samlede ressursbruken som følge av en sykdom. Disse er ikke i seg selv økonomiske evalueringer, men danner et grunnlag for å forstå omfanget av et helseproblem.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg