Folkehelse er helsetilstanden i en avgrenset befolkning, et land eller en region. Folkehelsen er noe annet og mer enn summen av de enkelte innbyggeres helsetilstand. Begrepet tar også opp i seg økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden. I Norge behandles folkehelse som et politisk anliggende, noe som kommer til uttrykk i Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn Meld. St. 19 (2018–2019) der regjeringen presenterer «den samla innsatsen for å fremje betre folkehelse og god livskvalitet i befolkninga. Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt, og noko av formålet med denne meldinga er å samle og gjere greie for arbeidet i ulike sektorar.»
I internasjonal sammenheng defineres folkehelsearbeid som bruk av vitenskap og erfaring for å forebygge sykdom, forlenge livet og fremme helse ved organisert arbeid i samfunnet, offentlige og private organisasjoner, forsamlinger og enkeltindivider. Resultatene av dette arbeidet, befolkningens helsetilstand om man vil, beskrives indirekte gjennom et omfattende sett av indikatorer for helsetilstand, helseproblemer og forhold som påvirker helsetilstanden. De mest objektive og allment aksepterte kriterier for vurdering av folkehelsen er knyttet til tall for dødelighet, sykelighet, livskvalitet og forbruk av helsetjenester og trygdeytelser.
Det er stor forskjell mellom landene når det gjelder hvor god oversikt man har. I Norge har man i tillegg til dødsårsaksstatistikken også en rekke sykdomsregistre og gjentatte levekårsundersøkelser i regi av Statistisk sentralbyrå.
Dødsårsaksstatistikken avspeiler bare den alvorligste sykeligheten i befolkningen. Selv i denne statistikken er det mange feilkilder, blant annet som følge av lav obduksjonsfrekvens. Samtidig finnes det i dag flere omfattende sykdomsregistre for enkelte tilstander som kreft, infeksjonssykdommer, hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det etablert medisinske kvalitetsregistre som har informasjon om behandlingskvalitet som kan bidra til å forbedre helsetjenesten for store sykdomsgrupper. I Norge er det dessuten etablert en rekke befolkningsbaserte undersøkelser som gir mulighet til å studere forekomst og risiko for flere større folkehelseproblemer. Noen av disse er samlet under betegnelsen Landsomfattende Helseunderøkelser (LHU). Andre helseundersøkelser fra ulike deler av landet inngår i Cohort Norway.
Oversikten over folkehelsen bygger dermed i stor grad på enkeltundersøkelser og kartlegginger av avgrensede sykdommer og risikofaktorer. Overvåking av folkehelsen er en av helsemyndighetenes viktigste oppgaver. I 1996 la helseministeren den første folkehelserapporten i Norge frem for Stortinget. Sosial- og helsedirektoratet har som oppgave å følge med på utviklingen i folkehelsen. I juni 2006 la direktoratet for første gang frem en samlet oversikt over utviklingstrekkene i helse- og sosialsektoren. Hovedbudskapene i denne oversikten er at vi må øke innsatsen for å redusere forskjellene i helse og levekår, forberede oss på store endringer i befolkningssammensetningen med langt flere eldre, samt utvikle verktøy og evne til å prioritere bedre, slik at vi kan høste ytterligere gevinster i helse og levekår. Som nevnt ovenfor kom den siste Stortingsmeldingen om folkehelse i 2018-2019.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.