Folkehelse er helsetilstanden i en avgrenset befolkning, et land eller en region. Folkehelsen er noe annet og mer enn summen av de enkelte innbyggeres helsetilstand. Begrepet tar også opp i seg økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden.
Det er vanskelig å finne enkle, entydige og bredt aksepterte kriterier for vurdering av folkehelsen. Som regel må derfor helsetilstanden i en befolkning beskrives indirekte gjennom et omfattende sett av indikatorer for helsetilstand, helseproblemer og forhold som påvirker helsetilstanden. De mest objektive og allment aksepterte kriterier for vurdering av folkehelsen er knyttet til tall for dødelighet, sykelighet og forbruk av helsetjenester og trygdeytelser.
Heller ikke på disse områdene er oversikten fullstendig, selv ikke i land som ellers har grundig oversikt over forholdene i samfunnet. Dødsårsaksstatistikken avspeiler bare den alvorligste sykeligheten i befolkningen. Selv i denne statistikken er det mange feilkilder, blant annet som følge av lav obduksjonsfrekvens. Videre finnes det kun omfattende sykdomsregistre for enkelte tilstander som kreft og visse infeksjonssykdommer. For store sykdomsgrupper, som psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer, er det lite vi vet om utbredelse og betydning for folkehelsen. Kunnskapen er således større om de sykdommer folk dør av enn om de sykdommer og plager folk lever med.
Oversikten over folkehelsen bygger dessuten i stor grad på enkeltundersøkelser og kartlegginger av avgrensede sykdommer og risikofaktorer. Overvåking av folkehelsen er en av helsemyndighetenes viktigste oppgaver. I 1996 la helseministeren den første folkehelserapporten i Norge frem for Stortinget. Sosial- og helsedirektoratet har som oppgave å følge med på utviklingen i folkehelsen. I juni 2006 la direktoratet for første gang frem en samlet oversikt over utviklingstrekkene i helse- og sosialsektoren. Hovedbudskapene i denne oversikten er at vi må øke innsatsen for å redusere forskjellene i helse og levekår, forberede oss på store endringer i befolkningssammensetningen med langt flere eldre, samt utvikle verktøy og evne til å prioritere bedre, slik at vi kan høste ytterligere gevinster i helse og levekår.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.