Tapping av øl. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

alkohol (rusmiddel)

Vin. Fremstilling av rødvin. Ved fremstilling av hvitvin fjernes de fargegivende skallene og kjernene før gjæringen.

Vin
Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Alkohol er i dagligtale det samme som etanol, som også kalles sprit. Etanol er bare én av en stor gruppe organiske forbindelser som kalles alkoholer. Av disse er det bare etanol som brukes som rusmiddel.

Faktaboks

Uttale

ˈalkohol eller alkoh'ol

Etymologi

via middelalderlatin alcohol, fra arabisk (med bestemt artikkel); grunnbetydning 'fint pulver, den fineste del av noe, særlig av vin'

Fremstilling

Alkohol som rusmiddel fremstilles i all hovedsak ved gjæring av sukkerarter i plantemateriale. De vanligste plantematerialene er frukter (druer, epler, plommer med mer), korn (bygg), poteter, honning og melasse. Gjæringsprosessen kommer i gang ved hjelp av gjærsoppenes enzymer. De omdanner sukkeret til alkohol og karbondioksid.

Alkoholen er giftig for soppene selv. Når alkoholkonsentrasjonen når opp i 15–18 prosent, går gjæringen vanligvis i stå. Øl og naturviner (som rødvin og hvitvin) kan derfor maksimalt inneholde cirka 15 prosent alkohol. Sterkviner, som sherry, madeira og portvin, fremstilles ved tilsetning av alkohol til sterkvinen når en konsentrasjon på opptil 20 prosent. Brennevin (whisky, gin, konjakk, akevitt med mer) fremstilles ved destillasjon (brenning) av alkoholholdige væsker. Brennevin har vanligvis en alkoholprosent på 35–45 prosent, men kan inneholde betydelig høyere konsentrasjoner.

Typer alkoholholdige drikker

Alkoholholdige drikker kan grovt inndeles i hovedgruppene brennevin, vin og øl.

Brennevin inneholder mer enn 22 volumprosent alkohol.

Vin som er laget av druesaft, skal ikke inneholde over 22 volumprosent alkohol. Det samme gjelder fruktvin, som er tilvirket av frukt-, bær- eller plantesaft.

Øl inneholder 2,5–7 volumprosent alkohol. Det samme gjelder mjød (honningvin).

Drikkevarer som inneholder mindre enn 2,5 volumprosent alkohol, faller utenom rammen av alkohollovgivningen. Se alkoholfrie drikker.

Alkoholmengde

Alkoholmengde oppgis i volumprosent på flasker og bokser. Volumprosenten forteller hvor mange milliliter alkohol det finnes i 100 milliliter av flaskens væske. Volumprosenten kan regnes om til masseprosent (gram alkohol per 100 gram væske) ved multiplikasjon med alkohols egenvekt, 0,8.

Man har en praktisk regneenhet i restaurantbegrepet «en standard alkoholenhet». Én alkoholenhet med for eksempel øl, vin eller konjakk inneholder i prinsippet samme mengde ren alkohol (12–15 gram), siden serveringsvolumenes størrelse varierer omvendt med alkoholkonsentrasjonen. Én alkoholenhet kan for eksempel være

  • én flaske butikkøl (35 centiliter)
  • ett glass vin (12 centiliter)
  • en dobbel drink (4 centiliter)

Alkohol i kroppen

Opptak i tarmen

Fordøyelsessystemet tar opp alkohol allerede fra magesekken, men mesteparten av opptaket (80–90 prosent) skjer i tarmen. En del av den inntatte alkoholmengden, opp til cirka 30 prosent, kan forbrenne i selve magesekken ved hjelp av enzymer som finnes i de cellene som kler innsiden av magesekken. Alkoholen som blir forbrent på denne måten kommer ikke over i blodet. Alkoholforbrenningen i magesekken vil øke med tiden alkoholen befinner seg der. Tømmingen av magesekken forsinkes når det spises samtidig. Alkohol som drikkes til måltid blir dermed lenger i magesekken enn alkohol som drikkes fastende. Dette vil øke muligheten for at en større andel av alkoholen forbrennes der, før den kan tas opp i tarmen og gå til resten av kroppen. Alkohol inntatt sammen med mat kan av den grunn gi en lavere promille. Mesteparten av alkoholen vil være tatt opp av fordøyelsessystemet 30–90 minutter etter avsluttet inntak (ved faste), mens det kan gå tre timer når alkoholen drikkes samtidig med matinntak.

Alkoholkonsentrasjonen i blodet er normalt null promille, og den begynner å stige få minutter etter at man har inntatt alkohol. Toppkonsentrasjonen nås på den tiden all alkohol er absorbert, det vil si fra en halvtime til tre timer etter avsluttet alkoholinntak.

Fordeling i kroppen

Alkoholen fordeles i kroppsvannet (alkoholens fordelingsvolum) som utgjør 50–70 prosent av kroppsvekten hos kvinner og 60–80 prosent av kroppsvekten hos menn. Alkoholkonsentrasjonen i blodet etter et kjent inntak av alkohol kan anslås ved å dividere den inntatte alkoholmengden i gram på fordelingsvolumet, samtidig som man trekker fra den alkoholmengden som forbrenner.

Nedbrytning i leveren

Så snart det foreligger målbare alkoholkonsentrasjoner i blodet, starter nedbrytningen. Denne foregår i leveren. Der omdannes alkohol først til acetaldehyd, som så omdannes videre til eddiksyre. Eddiksyren kan utnyttes videre i leveren og alle andre organer og vev.

Alkoholforbrenningen går med konstant hastighet. Hos de fleste vil alkoholkonsentrasjonen i blodet reduseres med 0,10–0,20 promille (i gjennomsnitt 0,15 promille) per time, uavhengig av hvor høy konsentrasjonen var i utgangspunktet. Sagt på en annen måte forbrenner man cirka én standard enhet på 1,5 til 2 timer. Alkoholforbrenningshastigheten er upåvirkelig av for eksempel muskelarbeid og av de fleste medikamenter.

Beregning av promille

Konsentrasjonen av alkohol i blodet oppgis i promille. Promillen kan beregnes fra følgende formel:

beregnet promille = inntatt mengde alkohol i gram/fordelingsvolum ÷ forbrenningshastighet x timer

Spørsmål: Hva er promillen 4 timer etter drikkestart hos en kvinne på 60 kg som drikker 3 glass rødvin i løpet av 1 time?
Beregninger: Inntatt alkoholmengde i gram:
3 standard alkoholenheter (her antatt à 15 gram alkohol) = 45 gram
Distribusjonsvolum hos kvinner er 0,5–0,7 ganger kroppsvekt, dvs:
minimum 0,5 x 60 = 30 kg
maksimum 0,7 x 60 = 42 kg
Forbrenningshastighet varierer vanligvis fra 0,12 ‰ per time til 0,18 ‰ per time
Laveste promille som kan beregnes blir: 45/42 ÷ 4 x 0,18 = 0,35

Høyeste promille som kan beregnes blir: 45/30 ÷ 4 x 0,12 = 1,02

Svar: Kvinnen vil etter 4 timer ha mellom 0,35 og 1,02 i promille.

Virkninger

Den viktigste virkning utøver alkohol på hjernen. En rekke forskjellige reseptorsystemer og funksjoner knyttet til disse endres i nærvær av alkohol. Summen av disse virkningene gir seg til kjenne som alkoholrus, og rusen blir kraftigere jo høyere alkoholkonsentrasjonen i blodet og hjernen er.

Graden av følt beruselse og reell påvirkning vil avhenge av flere individuelle faktorer, viktigst er antagelig hvor tilvendt man er til å drikke alkohol. Med høy toleranseutvikling kan man «bære» promiller på rundt to uten synlige tegn på alkoholpåvirkning, mens personer uten alkoholtoleranse kan være bevisstløse ved slike alkoholkonsentrasjoner. Se også alkoholforgiftning.

Alkoholrelaterte skader

Alkoholrus øker risikoen for en rekke skader (trafikkulykker, andre ulykker), vold, risikabel seksuell aktivitet, og samtidig bruk av andre rusmidler. Når alkohol brukes sammen med medikamenter som også virker på hjernen, vil alkohol føre til kraftigere rus enn normalt, og medikamentvirkninger kan endres.

Gjentatt bruk av alkohol kan føre til avhengighet, se risikopreget alkoholbruk og rusmiddelavhengighet.

Høyt alkoholkonsum over lengre tid (måneder, år) øker risikoen for en rekke organsykdommer. Sentralnervesystemet, leveren, bukspyttkjertelen, beinmargen, samt reproduksjonsorganer er de organsystemer som oftest skades. Jevnlig alkoholkonsum av størrelsesorden én til to standard alkoholenheter per dag (lave alkoholinntak) er neppe forbundet med noen særlig økt sykdomsrisiko, med visse unntak. Et unntak er ved graviditet, hvor selv lave (daglige) alkoholinntak kan ha uheldige virkninger på fosteret som alltid vil ha samme promille som moren. Et annet unntak kan utgjøres av alkoholassosierte krefttyper, der selv små daglige alkoholmengder kan øke sykdomsrisikoen. Et tredje unntak kan være økt risiko for forskjellige infeksjonssykdommer. Se også alkoholassosiert demens.

Det kan på den annen side ikke utelukkes at lave alkoholinntak kan redusere risikoen for visse hjerte- og karsykdommer, kanskje særlig i befolkningsgrupper med økt risiko for denne type sykdommer.

Historie

Gjærede væsker har vært brukt som nytelses- og rusmiddel i flere tusen år, og alkoholholdige drikker har meget stor utbredelse.

Alkoholmisbruk er et alvorlig helse- og samfunnsproblem (se alkoholisme), og i de fleste samfunn har man derfor søkt å regulere og redusere bruken av alkoholholdige drikker ved lovgivning, beskatning og andre typer påvirkning.

I Norge har staten hatt monopol på salg av brennevin og vin gjennom Vinmonopolet siden 1922.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tor Bruun og Wilfred Hildonen. (2009). Alkoholens historie – fra rennestein til kongens bord. Norgesforlaget.
  • Odd Børretzen. (1999). Berus eder! Frifant forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg