Tapping av øl. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

alkohol (rusmiddel)

Vin. Fremstilling av rødvin. Ved fremstilling av hvitvin fjernes de fargegivende skallene og kjernene før gjæringen.

Vin
Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Alkohol er i dagligtale det samme som etanol, som også kalles sprit. Etanol er bare én av en stor gruppe organiske forbindelser som kalles alkoholer. Av disse er det bare etanol som brukes som rusmiddel.

Faktaboks

Uttale

ˈalkohol eller alkoh'ol

Etymologi

via middelalderlatin alcohol, fra arabisk (med bestemt artikkel); grunnbetydning 'fint pulver, den fineste del av noe, særlig av vin'

Alkohol finnes i drikkevarer som øl, vin og brennevin.

Alkohol er det mest vanlige rusmidlet i Norge og i den vestlige verden. Bruken har vært kjent i flere tusen år. Arkeologiske utgravninger tyder på at det allerede for åtte tusen år siden ble brygget øl i Kina, og at vin var kjent i Det gamle Egypt for rundt seks tusen år siden. Den første beskrivelsen av alkohol i Norden stammer fra Tacitus, en romersk historieskriver, som rundt år 100 forteller om de nordiske folkenes bruken av et gjæret brygg som hadde likheter med vin.

Alkohol i ulike former er i dag ofte en naturlig del av feiringer, måltider og sosiale samvær. I tidligere tider var alkohol i større grad også knyttet til medisinsk og religiøs bruk. For mange er alkohol en kilde til nytelse og glede. Et høyt alkoholbruk er imidlertid en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. Det er i tillegg årsak til sosiale problemer og skader for andre enn brukeren selv. Effektive tiltak som begrenser bruken av alkohol og omfanget av alkoholproblemer utgjør derfor viktige element i innsatsen som gjøres for å bedre folkehelsen.

Ifølge internasjonale beregninger (Global Burden of Disease) forårsaket alkoholbruk 2,44 millioner dødsfall i verden i 2019, og var den syvende viktigste årsaken til for tidlig død.

Bruk av alkohol

Verden

På verdensbasis er det gjennomsnittlige alkoholforbruket 6,18 liter ren alkohol for personer over 15 år. Dette tilsvarer omtrent en flaske vin i uka per person. Forbruket varierer imidlertid mye mellom ulike land og regioner. Nord-Afrika og Midtøsten har eksempelvis et generelt lavt forbruk, mens bruken i Europa er høy. Land som Tsjekkia, Tyskland, Frankrike, Irland, Belgia, Spania og Portugal har mer enn dobbelt så høyt forbruk som verdensgjennomsnittet. Andelen av den voksne befolkningen som drikker alkohol er også høy i USA og Australia, men gjennomsnittsforbruket der er likevel noe lavere enn i Europa. I alle land ser menn ut til å drikke mer enn kvinner. Kjønnsforskjellen synes imidlertid minst i de landene som har høyt gjennomsnittsforbruk.

Vin er den alkoholsorten som er mest brukt i verden. Selv om andelen har falt betydelig de siste 100 årene, utgjør vin fortsatt rundt 65 prosent av det totale forbruket. Øl er blitt stadig mer brukt (utgjør rundt 23 prosent) og også brennevin har økt sin andel av det totale alkoholforbruket (rundt 11 prosent).

Hvilke typer alkohol som er hyppigst brukt varierer også mye mellom land og kontinenter. Vin står for den største andelen av alkoholforbruket i tradisjonelle vinland som Italia, Frankrike og Portugal, men også i land som Malaysia, Indonesia og Argentina. Øl er mest brukt i store deler av Latin- og Mellom-Amerika, i enkelte afrikanske land, samt i land som Vietnam og Thailand. I India er sprit den alkoholtypen som utgjør den største delen av det totale alkoholforbruket, og også i land som Kina og Kasakhstan er sprit mest brukt.

Norge

Basert på norske tall for omsetning av alkohol er det beregnet at gjennomsnittsforbruket i Norge var 7,44 liter i gjennomsnitt i 2021. Dette er 22 prosent høyere enn nivået man hadde før koronapandemien; i perioden 2011–2019 var snittet på 6,11 liter per innbygger over 15 år. Mindre mulighet for grensehandel og taxfree-handel gjorde at nordmenn handlet mer alkohol i Norge enn det som var vanlig tidligere.

Øl og vin har siden 2020 stått for omtrent like store andeler av det totale forbruket i Norge, rundt tre liter ren alkohol for begge. Før 2020 sto øl for en noe større del enn vin. Det gjennomsnittlige forbruket av brennevin per innbygger over 15 år har ligget på rundt én liter ren alkohol siden 2011, mens rusbrus og andre alkoholholdige drikker bare utgjør små gjennomsnittlige mengder.

Mellom 82 og 88 prosent av den voksne befolkningen oppgir i spørreundersøkelser å ha drukket alkohol siste 12 måneder i perioden 2012–2021. Også i Norge er det flere menn enn kvinner som oppgir alkoholbruk, og forskjellen er i gjennomsnitt på 6 prosentpoeng i perioden.

Forbruket av alkohol er skjevfordelt i befolkningen. Det betyr at en liten del av befolkningen står for en stor andel av det som drikkes her i landet. Den tidelen som drikker mest, drikker om lag halvparten av all alkohol som konsumeres.

Alkoholbruken har gått ned blant de unge mennesker siden år 2000. Blant 15–16 åringer har eksempelvis andelen som oppgir å ha drukket alkohol siste 12 måneder, gått ned fra 78 prosent i 1999 til 45 prosent i 2019. Også hvor ofte og hvor mye unge drikker er redusert i perioden.

Fremstilling

Alkohol som rusmiddel fremstilles i all hovedsak ved gjæring av sukkerarter i plantemateriale. De vanligste plantematerialene er frukter (druer, epler, plommer med mer), korn (bygg), poteter, honning og melasse. Gjæringsprosessen kommer i gang ved hjelp av gjærsoppenes enzymer. De omdanner sukkeret til alkohol og karbondioksid. Alkoholen er giftig for soppene selv. Når alkoholkonsentrasjonen når opp i 15–18 prosent, går gjæringen vanligvis i stå. Øl og naturviner (som rødvin og hvitvin) kan derfor maksimalt inneholde cirka 15 prosent alkohol. Sterkviner, som sherry, madeira og portvin, fremstilles ved tilsetning av alkohol til sterkvinen når en konsentrasjon på opptil 20 prosent. Brennevin (whisky, gin, konjakk, akevitt med mer) fremstilles ved destillasjon (brenning) av alkoholholdige væsker. Brennevin har vanligvis en alkoholprosent på 35–45 prosent, men kan inneholde betydelig høyere konsentrasjoner.

Typer alkoholholdige drikker

Alkoholholdige drikker kan grovt inndeles i hovedgruppene brennevin, vin og øl.

Brennevin er drikkevarer som inneholder mer enn 22 volumprosent alkohol.

Vin som er laget av druer skal ikke inneholde over 22 volumprosent alkohol. Det samme gjelder fruktvin, som er tilvirket av frukt-, bær- eller plantesaft.

Øl inneholder 2,5–7 volumprosent alkohol. Det samme gjelder mjød (honningvin).

Drikkevarer som inneholder mindre enn 2,5 volumprosent alkohol, faller utenom rammen av alkohollovgivningen. Se alkoholfrie drikker.

Alkoholmengde

Alkoholmengde oppgis i volumprosent på flasker og bokser. Volumprosenten forteller hvor mange milliliter alkohol det finnes i 100 milliliter væske. Volumprosenten kan regnes om til masseprosent (gram alkohol per 100 gram væske) ved multiplikasjon med alkohols egenvekt, 0,8.

Man har en praktisk regneenhet i restaurantbegrepet «en standard alkoholenhet». Én alkoholenhet med for eksempel øl, vin eller konjakk inneholder i prinsippet samme mengde ren alkohol (12–15 gram), siden serveringsvolumenes størrelse varierer omvendt med alkoholkonsentrasjonen. Én alkoholenhet kan for eksempel være:

  • én flaske butikkøl (35 centiliter)
  • ett glass vin (12 centiliter)
  • én dobbel drink (4 centiliter)

Alkohol i kroppen

Opptak i tarmen

Fordøyelsessystemet tar opp alkohol allerede fra magesekken, men mesteparten av opptaket (80–90 prosent) skjer i tarmen. En del av den inntatte alkoholmengden, opp til cirka 30 prosent, kan forbrenne i selve magesekken ved hjelp av enzymer som finnes i cellene som kler innsiden av magesekken. Alkoholen som blir forbrent på denne måten, kommer ikke over i blodet. Alkoholforbrenningen i magesekken vil øke med tiden alkoholen befinner seg der. Tømmingen av magesekken forsinkes når det spises samtidig. Alkohol som drikkes til måltid, blir lenger i magesekken enn alkohol som drikkes fastende. Dette vil øke muligheten for at en større andel av alkoholen forbrennes der, før den kan tas opp i tarmen og gå til resten av kroppen. Alkohol inntatt sammen med mat kan av den grunn gi en lavere promille. Mesteparten av alkoholen vil være tatt opp av fordøyelsessystemet 30–90 minutter etter avsluttet inntak ved faste, mens det kan gå tre timer når alkoholen drikkes samtidig med matinntak.

Alkoholkonsentrasjonen i blodet er normalt null promille. Den begynner å stige få minutter etter at man har inntatt alkohol. Toppkonsentrasjonen nås på den tiden all alkohol er absorbert, det vil si fra en halvtime til tre timer etter avsluttet alkoholinntak.

Fordeling i kroppen

Alkoholen fordeles i kroppsvannet (alkoholens fordelingsvolum) som utgjør 50–70 prosent av kroppsvekten hos kvinner og 60–80 prosent av kroppsvekten hos menn. Alkoholkonsentrasjonen i blodet etter et kjent inntak av alkohol kan anslås ved å dividere den inntatte alkoholmengden i gram på fordelingsvolumet, samtidig som man trekker fra den alkoholmengden som forbrenner.

Nedbrytning i leveren

Så snart det foreligger målbare alkoholkonsentrasjoner i blodet, starter nedbrytningen. Denne foregår i leveren. Der omdannes alkohol først til acetaldehyd, som så omdannes videre til eddiksyre. Eddiksyren kan utnyttes videre i leveren og alle andre organer og vev.

Alkoholforbrenningen går med konstant hastighet (også kalt nullteordens kinetikk). Hos de fleste vil alkoholkonsentrasjonen i blodet reduseres med 0,10–0,20 promille (i gjennomsnitt 0,15 promille) per time, uavhengig av hvor høy konsentrasjonen var i utgangspunktet. Sagt på en annen måte forbrenner man cirka én standard enhet på 1,5 til 2 timer. Alkoholforbrenningshastigheten er upåvirkelig av for eksempel muskelarbeid og av de fleste medikamenter.

Beregning av promille

Som en meget grov tommelfinger regel kan man anslå at inntak av én enhet alkohol kan føre til 0,2 promille hos en mann og 0,4 promille hos en kvinne.

Konsentrasjonen av alkohol kan måles i alle kroppsvæsker og i utåndingsluft. Konsentrasjonen av alkohol i blod og i urin oppgis i promille. Promillen i blod kan beregnes fra følgende formel:

beregnet promille = inntatt mengde alkohol i gram/fordelingsvolum ÷ forbrenningshastighet x timer

Spørsmål: Hva er promillen 4 timer etter drikkestart hos en kvinne på 60 kg som drikker 3 glass rødvin i løpet av 1 time?
Beregninger: Inntatt alkoholmengde i gram:
3 standard alkoholenheter (her antatt à 15 gram alkohol) = 45 gram
Distribusjonsvolum hos kvinner er 0,5–0,7 ganger kroppsvekt, dvs:
minimum 0,5 x 60 = 30 kg
maksimum 0,7 x 60 = 42 kg
Forbrenningshastighet varierer vanligvis fra 0,12 ‰ per time til 0,18 ‰ per time
Laveste promille som kan beregnes blir: 45/42 ÷ 4 x 0,18 = 0,35

Høyeste promille som kan beregnes blir: 45/30 ÷ 4 x 0,12 = 1,02

Svar: Kvinnen vil etter 4 timer ha mellom 0,35 og 1,02 i promille.

Virkninger

Den viktigste virkning utøver alkohol på hjernen. Alkohol påvirker funksjonen av et bredt utvalg av reseptorsystemer, blant annet GABA, NMDA og serotonin. Påvirkningen blir kraftigere jo høyere alkoholkonsentrasjonen i blodet og hjernen er.

Man kan kjenne effekter av alkohol fra rundt 0,2 promille i blodet. Følelse av eufori og belønning øker med blodkonsentrasjoner opp til 1 promille og blir ikke høyere ved høyere promiller. Ved slike promiller kan man også se tiltagende effekter på oppmerksomhet, hukommelse, balanse, motorisk kontroll og generelle kognitive evner. Redusert konsentrasjon og følelseskontroll samt kritikkløshet og risikovillighet kan man se fra 0,5 promille og oppover. Ved promiller over 1 kan man se tiltagende ustøhet, snøvlete tale og sløvhet og økt aggressivitet. Promiller på over 1,5 påvirker tydelig overføring fra korttidsminne til langtidsminne. Såkalte black-outs kan oppstå slik at deler at det som skjer under rusen ikke kan huskes i ettertid. Promiller over 1,5 fører også til redusert bevissthet og hos noen dyp søvn. Koma kan inntre ved en promille på rundt 2. Ved høyere promiller vil alkohol dempe respirasjonssenter, og dødelige alkoholforgiftninger kan forekomme.

Graden av påvirkning ved en gitt promille vil avhenge av flere individuelle faktorer, viktigst er hvor vant man er til å drikke alkohol. Med høy toleranseutvikling kan man ha høye alkoholkonsentrasjoner uten synlige tegn på alkoholpåvirkning, mens personer uten alkoholtoleranse kan være bevisstløse ved de samme alkoholkonsentrasjonene.

Alkoholrelaterte skader

Alkoholrus øker risikoen for en rekke skader (trafikkulykker, andre ulykker), vold, risikabel seksuell aktivitet, og samtidig bruk av andre rusmidler. Når alkohol brukes sammen med medikamenter som også virker på hjernen, vil alkohol føre til kraftigere rus enn normalt, og medikamentvirkninger kan endres.

Gjentatt bruk av alkohol kan føre til avhengighet.

Høyt alkoholkonsum over lengre tid (måneder, år) øker risikoen for en rekke organsykdommer. Sentralnervesystemet, leveren, bukspyttkjertelen, beinmargen, og reproduksjonsorganer er de organsystemer som oftest skades. Jevnlig alkoholkonsum av størrelsesorden én til to standard alkoholenheter per dag (lave alkoholinntak) er i mindre grad forbundet med økt sykdomsrisiko, med visse unntak. Et unntak er ved graviditet, hvor selv lave alkoholinntak kan ha uheldige virkninger på fosteret, som alltid vil ha samme promille som moren. Et annet unntak er alkoholassosierte krefttyper, der selv små daglige alkoholmengder kan øke sykdomsrisikoen. Et tredje unntak er økt risiko for forskjellige infeksjonssykdommer. Alkoholbruk er også knyttet til demensutvikling.

Det har vært debattert om lave alkoholinntak kan redusere risikoen for visse hjerte- og karsykdommer, kanskje særlig i befolkningsgrupper med økt risiko for denne type sykdommer.

Historie

Gjærede væsker har vært brukt som nytelses- og rusmiddel i flere tusen år, og alkoholholdige drikker har meget stor utbredelse.

Alkoholmisbruk er et alvorlig helse- og samfunnsproblem (se alkoholisme), og i de fleste samfunn har man derfor søkt å regulere og redusere bruken av alkoholholdige drikker ved lovgivning, beskatning og andre typer påvirkning.

I Norge har staten hatt monopol på salg av brennevin og vin gjennom Vinmonopolet siden 1922.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Bruun, Tor og Hildonen, Wilfred (2009). Alkoholens historie – fra rennestein til kongens bord. Norgesforlaget.
  • Børretzen, Odd (1999). Berus eder! Frifant forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg