helseundersøkelser

Artikkelstart

Helseundersøkelser er befolkningsbaserte undersøkelser der en hel befolkning (for eksempel alle voksne innbyggere i et fylke eller alle gravide) eller et representativt utvalg av befolkningen blir invitert til å delta. Legeundersøkelse av en frisk person som ønsker å kontrollere sin helsetilstand kalles helsekontroll.

Helseundersøkelser i Norge foregår blant annet i regi av Statistisk Sentralbyrå, som sender ut spørreskjema til et utvalg av befolkningen med jevne mellomrom, Folkehelseinstituttet, og de medisinske fakultetene, som driver regionale helseundersøkelser der man samler helseopplysninger gjennom spørreskjemaer, intervjuer, kliniske undersøkelser, blodprøver og annet biologisk materiale.

Grunnlag for forskning

Helseundersøkelser gir grunnlag for både epidemiologisk, genetisk og klinisk forskning, og for helseovervåking. De er den viktigste kilden vi har til kunnskap om for eksempel vektutviklingen i befolkningen over tid, og om utviklingen i kolesterolverdier, blodtrykk og forekomsten av diabetes type 2.

Historikk

Regionale helseundersøkelser er gjennomført i Norge siden 1970-årene. Statens helseundersøkelser (SHUS) drev datainnsamlingen i samarbeid med forskergrupper ved de medisinske fakultetene fram til 2002 da SHUS gikk inn i det nye Folkehelseinstituttet. Siden første halvdel av 1990-årene er det rekruttert mer enn 200 000 voksne og ungdommer til regionale helseundersøkelser, og det er tatt blodprøver som oppbevares i såkalte biobanker fra mer enn 180 000 personer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Epidemiologi og folkehelse

Dag Steinar Thelle

Professor emeritus, epidemiologi