biobank

Diagnostiske biobanker kan også kalles kliniske biobanker. De består av materiale som samles inn i forbindelse med diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Typiske eksempler er samlinger i patologiske laboratorier, for eksempel celleprøver fra livmorhalsen hos kvinner, eller vevsprøver fra svulster som er fjernet i forbindelse med kreftoperasjoner.

Behandlingsbiobanker er biobanker der det biologiske materialet selv brukes som behandling. Blodbanker og beinmargsbiobanker er typiske eksempler.

Forskningsbiobanker består av materiale som er samlet inn til forskningsformål, eller det kan være samlet inn til kliniske formål og deretter tatt i bruk i forskning. Forskningsbiobanker kan være basert på befolkningsundersøkelser, for eksempel de regionale helseundersøkelsene, eller de kan være pasientbaserte. Forskningsbiobanker er alltid del av vitenskapelige studier med samtidig innsamling av data fra for eksempel journaler, spørreskjema, intervjuer, og kliniske undersøkelser.

Internasjonalt er det tatt en rekke initiativ til å etablere store kohorter med mer enn 100 000 deltagere der man samler biologisk materiale fra normalbefolkningen. Blant de mest kjente er deCODE genetics i Island, den danske nyfødtkohorten (Bedre helse for mor og barn) og de såkalte PKU-biobankene i Sverige og Danmark, UK Biobank i Storbritannia og GenomEUtwin som er et EU-prosjekt under Finsk ledelse.

I 2002 tok Norges Forskningsråd initiativ til å etablere et nettverk av befolkningsbaserte helseundersøkelser med biobanker. Nettverket kalles Biobanker for Helse og er et samarbeid mellom de fire medisinske fakultetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt Folkehelseinstituttet. I Biobanker for Helse inngår Cohort of Norway med omkring 200 000 voksne deltagere, og Den norske mor og barnundersøkelsen som vil ha rekruttert om lag 250 000 mødre, fedre og barn i 2008. Norge vil dermed ha en av verdens største befolkningsbaserte forskningsbiobanker.