Hepatocytt, danner det spesifikke vevet i leveren (leverparenkymet). Hepatocyttene er kubiske, som oftest enkjernede celler som ligger etter hverandre som strenger eller plater og utgjør hovedbestanddelen i de ca. 1–2 mm store leversmålappene (lobuli). Mellom cellestrengene går det små blodkar (sinusoider), slik at hver levercelle står i kontakt med det tilførte blodet. Da sinusoidene munner ut i smålappens sentralvene, danner hepatocyttene derfor et radiært eller stjerneformet mønster i leversmålappen.

Omtrent halvparten av hepatocyttene er polyploide, det vil si at de inneholder flere kromosomer enn vanlige diploide celler. De kan også ha litt forskjellige egenskaper, alt etter som de ligger sentralt eller perifert i leversmålappen. I prinsippet opptar de alle næringsstoffer fra sinusoidblodet og kan lagre glykogen og fett. Hepatocyttene utskiller galle som ledes gjennom små sammenhengende kanaler mellom cellene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.