insuffisiens (medisin)

Insuffisiens er i medisinen det samme som utilstrekkelighet.

Uttrykket brukes særlig om nedsatt yteevne hos et organ (for eksempel hjerteinsuffisiens, nyreinsuffisiens). Man skjelner mellom absolutt insuffisiens, hvor organet ikke kan oppfylle minimumskrav (for eksempel hjerteinsuffisiens i hvile), og relativ insuffisiens, hvor organet svikter når det stilles noe større arbeidskrav til det.

Ordet betegner også manglende lukking av defekte hjerteklaffer (aortainsuffisiens, mitralinsuffisiens). Se også hjertesykdommer.

Adjektivet insuffisient betyr «utilstrekkelig».