kjevesykdommer

Av medfødte misdannelser er leppe-kjeve-ganespalte mest kjent. Denne misdannelsen forekommer hos 2 ‰ av alle nyfødte. De vanligste misdannelsene er underbitt (prognati) og en tilstand der underkjeven er så liten at det vil medføre større eller mindre grad av overbitt (mikrognati). Dersom det er bittforstyrrelser eller tilstanden er kosmetisk skjemmende, vil kirurgisk korreksjon være mulig.

I over- og underkjeven er som regel sekundære til betennelser i tennene. En spesiell betennelsesreaksjon kan oppstå når underkjeven er røntgenbestrålt, f.eks. i forbindelse med røntgenbestråling av ondartede svulster i munnhule og svelg. De små arteriene i underkjeven ødelegges, og dårlig blodforsyning til benet i underkjeven gjør at det går til grunne (osteo-radio-nekrose). Behandlingen er opphold i trykkammer (hyperbar behandling) daglig i 2–3 uker, eventuelt kombinert med kirurgisk fjerning av ødelagt beinvev.

Som oppstår primært i benet i over- og underkjeven er sjeldne. Det samme gjelder svulster som oppstår i kjevenes slimhinner. Godartede svulster behandles kirurgisk, ondartede som regel med en kombinasjon av kirurgi og røntgenstråler.

Er meget alminnelige og oppstår i forbindelse med idrett, vold eller trafikkulykker. Skader som har ført til brudd i over- eller underkjeven kan blant annet gi betydelige bittforstyrrelser og være kosmetisk skjemmende. Se også: Kjevebrudd.