Store medisinske leksikon
Konkrement, stein, i kroppens huler eller vev, oppstått ved utfelling av salter, gjerne rundt en kjerne av organisk forbindelse. Størst rolle spiller konkrement i urinveiene (nyre- og blærestein) og i galleveiene (gallestein). Sjeldnere ser man steindannelse i kjertler, som spyttkjertlene eller bukspyttkjertelen.
Faktaboks
- uttale:
-
konkremˈent
- etymologi:
-
av latin ‘vokse sammen, fortette’
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.