Gallestein, steinlignende dannelser i galleblære (cholecystolithiasis) eller galleganger (choledocholithiasis).  Gallen er en saltholdig løsning der konsentrasjonen av de løste stoffene ikke er større enn at de holder seg løst. Hvis denne balansen forrykkes, vil det oppstå utfellinger, som blir til gallestein.

I Skandinavia finner vi gallestein hos cirka halvparten av alle voksne, men de aller fleste ligger i galleblæren (95 %) og gir ingen symptomer.

Gallestein som ligger i galleblæren gir som regel ingen plager og påvises ofte tilfeldig. Noen kan ha uspesifikke symptomer, som kan ligne på halsbrannmagesårsmerter eller magekatarr.

Hvis gallesteinene kommer over i gallegangen, kan de gi smerteanfall som kalles gallekolikk. Disse kraftige, kolikklignende anfallene er typiske, med utstråling til høyre skulder, og de oppstår ikke sjelden etter store, fettrike måltider (som fører til kraftig galleutskillelse og fare for fastkiling av stein). Fastkilte gallesteiner fører til at det hoper seg opp med galle fordi drenasjen ut i tarmen blokkeres. Avføringen blir lys i fargen ("kittaktig") og urinen mørk brun.

Gallesteinsykdom kan føre til komplikasjoner som galleblærebetennelse (kolecystitt), gallegangsbetennelse (kolangitt), eller til bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt).

Akutte anfall behandles med smertestillende medikamenter. Nye anfall kan forhindres ved å unngå store eller fettrike måltider.

Hos pasienter som plages med hyppige gallesteinsanfall eller galleblærebetennelser, vil en ofte vurdere å fjerne galleblæren kirurgisk (kolecystektomi). Da er risikoen for nye gallesteiner vesentlig redusert, men ikke helt borte.

Noen ganger må fastkilte steiner i gallegangene også opereres ut. Behandlingen av stein i galleveiene er oftest via endoskop, med oppspalting av gallegangsåpningen og uthenting av steinene. 

Gallen er sammensatt av vann, gallesalter, bilirubin, kolesterol, fettsyrer og lecitin. Kolesterol er nærmest uløselig i vann, men holdes i løsningen på grunn av innholdet av gallesalter og lecitin. Hvis gallen inneholder mye kolesterol eller bilirubin, eller lite gallesalter eller lecitin, er man altså utsatt for gallestein.

Hovedkomponentene i gallestein er kalsium, bilirubin og kolesterol. Økt utskillelse av hver enkelt av disse tre komponentene kan dermed føre til gallesteindannelse; det samme kan skje hvis gallen oppkonsentreres, for eksempel hvis den blir stående lenge i galleblæren. Små utfellinger kan skylles ut, men hvis de forblir i galleveien, vil det etter hvert dannes større steiner. Steinene har forskjellig utseende og egenskaper avhengig av hvilke hovedbestanddeler man finner mest. Man skiller mellom kolesterol-stein og pigmentstein, avhengig av hva som er hovedbestanddelen i steinene. Kalkinnholdet bestemmer hvor harde og røntgentette de er.

Gallestein har svært varierende forekomst i forskjellige land og folkegrupper. Hos enkelte indianerstammer i Nord-Amerika har 75 % av kvinnene gallestein, og forekomsten øker også med alder. Forekomsten har falt under de to siste verdenskriger, og tyder på at kosthold, blant annet fettinnholdet, påvirker forekomsten i befolkningen. I Skandinavia finner vi gallestein hos ca. halvparten av voksen befolkning, men de aller fleste ligger i galleblæren (95 %) og gir ingen symptomer.

Eksterne lenker

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.