Den britiske legen Edward Jenner utviklet den første koppevaksinen fra infiserte kyr på slutten av 1700-tallet. Jenners vaksine var basert på nært beslektet virus fra kyr og hester. Disse virusene er stort sett ufarlige for mennesker, men skaffer en såkalt kryssimunitet. Inspirasjonen for den nye medisinske oppdagelsen var sannsynligvis at jenter som melka kyr fikk kukopper, og at jentene deretter var beskyttet mot (vanlige) kopper.
Jenner med kolleger og deres etterfølgere videreutviklet villtypen av disse dyrevirusene til en levende vaksine basert på vaccinia-viruset (kukoppevirus). Det er også her dagens moderne vaksine kalt Imvanex kommer fra, som gir betydelig færre bivirkninger. Den moderne vaksinen inneholder en endret form av vacciniaviruset kalt «Ankara»-viruset (modifisert Vaccinia-Ankara-virus; MVA-vaksine).
Dette vaksineviruset kan ikke formere seg i menneskekroppen. Derfor tolereres vaksinasjonen bedre enn de tidligere med virusvarianter som er i stand til å reprodusere seg selv i menneskekroppen. I USA er vaksinen også offisielt godkjent mot apekopper.
Kopper har offisielt vært utryddet siden 1980, takket være en global vaksinasjonskampanje. I 1977 skjedde det siste kjente naturlige tilfellet av en variola-infeksjon i Somalia. Koppevaksinasjon av barn var obligatorisk i Norge inntil 1976.
Utryddelsen av kopper var mulig fordi koppevirus, Variola, bare finnes hos mennesker. Følgelig dannes det ingen virusreservoarer i dyreverter. Offisielt er det bare to høysikkerhetslaboratorier som fortsatt har koppevirus i lagrene sine.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.