Koppevaksinasjon med en injeksjonspistol i regi av WHO.
Koppevaksinasjon er en vaksinasjon mot det humane koppeviruset Variola. Kopper er en farlig og livstruende infeksjonssykdom for mennesker som er forårsaket av koppevirus. På grunn av sin høye smitteevne og dødelighet var koppesykdommen en av de farligste infeksjonssykdommer hos mennesker. Hudblemmen som er typisk for sykdommen og som ga den navnet, kalles kopper.
En verdensomspennende vaksinasjonskampanje lyktes i å utrydde kopper. Koppevaksiner beskytter mot kopper og apekoppevirusinfeksjoner.
Den britiske legen Edward Jenner utviklet den første koppevaksinen fra infiserte kyr på slutten av 1700-tallet. Jenners vaksine var basert på nært beslektet virus fra kyr og hester. Disse virusene er stort sett ufarlige for mennesker, men skaffer en såkalt kryssimunitet. Inspirasjonen for den nye medisinske oppdagelsen var sannsynligvis at jenter som melka kyr fikk kukopper, og at jentene deretter var beskyttet mot (vanlige) kopper.
Jenner med kolleger og deres etterfølgere videreutviklet villtypen av disse dyrevirusene til en levende vaksine basert på vaccinia-viruset (kukoppevirus). Det er også her dagens moderne vaksine kalt Imvanex kommer fra, som gir betydelig færre bivirkninger. Den moderne vaksinen inneholder en endret form av vacciniaviruset kalt «Ankara»-viruset (modifisert Vaccinia-Ankara-virus; MVA-vaksine).
Dette vaksineviruset kan ikke formere seg i menneskekroppen. Derfor tolereres vaksinasjonen bedre enn de tidligere med virusvarianter som er i stand til å reprodusere seg selv i menneskekroppen. I USA er vaksinen også offisielt godkjent mot apekopper.
Kopper har offisielt vært utryddet siden 1980, takket være en global vaksinasjonskampanje. I 1977 skjedde det siste kjente naturlige tilfellet av en variola-infeksjon i Somalia. Koppevaksinasjon av barn var obligatorisk i Norge inntil 1976.
Utryddelsen av kopper var mulig fordi koppevirus, Variola, bare finnes hos mennesker. Følgelig dannes det ingen virusreservoarer i dyreverter. Offisielt er det bare to høysikkerhetslaboratorier som fortsatt har koppevirus i lagrene sine.
For de fleste med et sunt immunsystem er vaksiner med levende virus effektive og trygge. Noen ganger opplever personer som får en slik vaksine milde symptomer som utslett, feber, hodepine og kroppssmerter.
Historisk sett har vaksinen vært effektiv for å forhindre koppeinfeksjon hos 95 prosent av de vaksinerte. I tillegg ble det bevist at vaksinen forhindret eller vesentlig reduserte infeksjon når den ble gitt innen få dager etter at en person ble eksponert for variola-viruset.
I motsetning til moderne vaksiner var vaksinasjonen, som ble gitt frem til 1980-tallet, fortsatt forbundet med relativt høy risiko for visse grupper, blant annet pasienter med svekket immunforsvar og kreftpasienter. Omtrent én av 1000 vaksinerte personer trengte senere medisinsk behandling, rundt 30 av en million vaksinerte fikk varig skade av koppevaksinasjon, og én til to vaksinerte personer per million døde.
Imvanex brukes som vaksine mot både kopper og apekopper. Den anses å være godt tolerert. Hyppige, typiske forbigående vaksinasjonsreaksjoner viser seg ved hodepine, kvalme, muskelsmerter, kroppssmerter, tretthet og reaksjoner på injeksjonsstedet.
MVA-vaksinen som har vært godkjent i EU for voksne mot klassiske kopper siden 2013 heter Imvanex. I USA er den godkjent for apekopper under navnet Jynneos. Imvanex inneholder levende virus. I motsetning til vaksinevirusene i tidligere koppevaksinasjoner, kan disse ikke formere seg i menneskekroppen.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.