Immunsystemet, eller immunforsvaret, er kroppens forsvar mot smittestoffer. Immunsystemet består av spesialiserte celler og løselige proteiner som kan uskadeliggjøre bakterier, virus, sopp og parasitter. Kroppens barrierer, det vil si huden og slimhinnene, har også viktige roller i å holde smittestoffer utenfor kroppen. Immunsystemets celler og proteiner sirkulerer med blodet mellom kroppens ulike vev der de kan bli eksponert for smittestoffer. Immunsystemet aktiveres av infeksjoner, det vil si når smittestoffer har kommet på innsiden av kroppens barrierer. Da vil mange av immunsystemets celler og stoffer strømme til infeksjonsstedet for å delta i bekjempelse av smittestoffene. Denne tilstrømmingen av immunceller kalles en betennelsesreaksjon og den varer som regel til smittestoffene er fjernet. Aktivering av immunsystemet ved infeksjon kalles også en immunrespons.

Immunsystemet består av en rekke forskjellige typer celler, immunologiske organer og løselige proteiner.

Cellene i immunsystemet kalles hvite blodceller. Det finnes flere typer hvite blodceller. Hver type har egne virkemåter i bekjempelse av ulike typer smittestoffer. Cellene kan virke uavhengig eller i samspill med andre celler og stoffer i blodet i forbindelse med bekjempelse av smittestoffer. Alle hvite blodceller utvikles fra hematopoetiske stamceller i beinmarg.

Ulike typer hvite blodceller:

Lymfocytter

– B-lymfocytter

Plasmaceller

– T-lymfocytter

– CD4 hjelper T celler

– CD8 dreper T celler

NK celler

Makrofagermonocytter

Granulocytter

Nøytrofile

Basofile

Eosinofile

Mastceller

Dendrittiske celler

Enkelte organer regnes som deler av immunsystemet og kan deles i primære og sekundære immunologiske organer. I de primære immunologiske organene utvikles og modnes lymfocyttene. De primære immunologiske organene er beinmarg og thymus. I beinmargen modnes B-lymfocytter. I thymus modnes T-lymfocytter.

I de sekundære immunologiske organene aktiveres immunresponser mot smittestoffer.

De sekundære immunologiske organene er lymfeknuter, milten, mandlene og Peyers plakk i tarmveggen.

Immunstoffene er mange forskjellige løselige proteiner i immunsystemet og er uunnværlige i bekjempelse av smittestoffer. De finnes i blodet, i vevsvæske og i sekreter som spytt, tårer og fordøyelsesvæsker. Mange av immunstoffene utskilles av ulike typer hvite blodceller mens andre utskilles av celler som normalt ikke regnes som del av immunsystemet, som for eksempel epitelceller og leverceller.

Hovedgrupper immunstoffer:

Antistoffer

Antistoffer er «Y»-formede proteiner som kan binde til strukturer på smittestoffer og aktivere fagocytter og andre celler i immunsystemet til å angripe smittestoffene. Antistoff kan i tillegg nøytralisere smittestoffer slik at de mister sykdomsfremkallende egenskaper, og aktivere komplementsystemet. Les mer om antistoffer.

Komplementsystemet

Komplement er en serie proteiner i blodet som kan aktiveres i en kaskadereaksjon ved kontakt med smittestoffer. Aktivering av komplementsystemet fører til avleiring av aktiverte komplementproteiner på overflaten av smittestoffene, noe som kan drepe smittestoffene direkte eller aktivere og rekruttere fagocytter. Les mer om komplement.

Akuttfaseprotein

Akuttfaseprotein er en gruppe proteiner som produseres i lever ved betennelsesreaksjoner, spesielt ved bakterieinfeksjon. Les mer om akuttfaseprotein.

Cytokiner

Cytokiner er immunsystemets signalstoffer. Cytokiner utskilles fra mange forskjellige celletyper og kan påvirke virkemåten til andre celler, og i noen tilfeller også cellene som utskiller de. Det finnes mange forskjellige cytokiner og de har en viktig rolle i kommunikasjon mellom hvite blodceller og med ulike organer i kroppen. Les mer om cytokiner.

Antimikrobielle peptider

Antimikrobielle peptider er en gruppe peptider som kan binde til, smelte inn i og ødelegge cellemembranen i bakterier. Denne gruppen peptider har en karakteristisk struktur med en hydrofob del og en positivt ladet hydrofil del som ligger til grunn for den bakteriolytiske egenskapen.

Immunsystemet virker i ett komplekst samspill mellom forskjellige typer hvite blodceller, og mellom disse og andre celler og organer i kroppen. Dette samspillet og uskadeliggjøring av smittestoffer og kreftceller innbefatter noen basale virkemåter:

Enkelte typer hvite blodceller er spesielt egnet til å "spise" fremmedlegemer og smittestoffer. Denne prosessen kalles fagcytose og cellene som gjør dette kalles fagocytter. De viktigste fagocytter er makrofager og nøytrofile granulocytter. De kan ta opp store mengder smittestoffer, spesielt bakterier, drepe og bryte de ned inne i cellen. Antistoffer kan gjøre fagocytose mer effektiv. Les mer om fagocytose.

To typer hvite blodceller; CD8 cytotoksiske T celler og NK celler, kan drepe kroppsegne celler som er infiserte med smittestoffer. De kan også drepe kreftceller.

Nøytralisering er å fysisk blokkere virkemåten til smittestoffer og gifter med antistoff. For eksempel kan virus hindres i å infisere kroppens celler hvis antistoff er bundet til reseptorer viruset bruker til dette formål. Tilsvarende kan antistoffer nøytralisere giftstoffer og hindre bakterier i å kolonisere tarmepitel.

Immunsystemet kan direkte angripe cellemembranen på smitte stoffer, spesielt bakterier. Dette kalles bakteriolyse. Både komplementproteiner og antimikrobielle peptider kan gjøre dette på forskjellige måter. Les mer om bakteriolyse.

Ved infeksjon strømmer hvite blodceller og immunstoffer til infeksjonsstedet i store mengder. Dette er en betennelsesreaksjon, og den er svært viktig i å bekjempe infeksjoner. Les mer om betennelse.

Hvite blodceller kan bevege seg mot gradienter av substanser avgitt fra smittestoffer eller cytokiner utskilt fra andre hvite blodceller. For eksempel vil fagocytter bruke kjemotakse til finne frem til infiserte vev og til å finne smittestoffer i vevet. Kjemotakse er også viktig for organisering av celler i immunologiske organer og for interaksjon mellom hvite blodceller.

Immunsystemet kan deles inn i det medfødt og ervervet immunitet. B- og T-celler og antistoffer utgjør ervervet immunitet. Alle andre celler og immunstoffer hører til medfødt immunitet.

Medfødt immunitet

Medfødt immunitet er førstelinjeforsvaret mot smittestoffer. Det aktiveres innen minutter etter første kontakt med smittestoffer og kan stoppe infeksjonen, eller holde den i sjakk i påvente av ervervet immunitet som er mer slagkraftig.

Ervervet immunitet

Ervervet immunitet er sterkere enn medfødt, men trenger flere dager etter første kontakt med smittestoffer til det gjør seg gjeldende. Da vil utvalgte B- og T-celler ha modnet og formert seg ved celledeling til en slagkraftig og fokusert immunrespons som er nøye tilpasset smittestoffet. En annen viktig egenskap i ervervet immunitet er immunologisk hukommelse; det kan reagere raskere og kraftigere ved senere infeksjoner med samme smittestoff.

Les mer om immunitet.

Immunsystemet stimuleres til aktivitet ved kontakt med smittestoffer som har kommet på innsiden av hud og slimhinner. Makrofager, dendrittiske celler og mast celler er alltid tilstede i disse vevene og vil som regel være de første cellene fra immunsystemet som kommer i kontakt med smittestoffene. Disse hvite blodcellene uttrykker en type reseptorer (Toll-like reseptorer) som gjenkjenner konserverte strukturer på smittestoffer. Binding til disse strukturene stimulerer immuncellene til å produsere cytokiner som videre stimulerer til en lokal betennelsesreaksjon (se ovenfor). Også av andre immunceller blir aktivert i både medfødt og ervervet immunitet som til sammen deltar i bekjempelse av infeksjonen.

Immunsystemet kan oppdage og reagere mot kreftceller. For eksempel kan NK celler binde proteiner som uttrykkes på kreftceller, men ikke på normale celler, mens T-celler og antistoffer kan binde strukturer som dannes som følge av mutasjoner i kreftcellene. Immunresponser mot kreft er ofte ineffektive fordi varianter av kreftceller kan utvikles som kan omgå eller undertrykke angrep fra immunsystemet.

Immunsystemet kan reagere mot transplantert vev når vevet stammer fra andre mennesker. Immunsystemet, og spesielt ervervet immunitet, er nøye tilpasset vevstypen i det individet det er i og vil reagere mot vev fra andre individer som har ulik vevstype. Uten utredning for vevstypeforlikelighet mellom mottaker og donor, og bruk av immunsupprimerende medisiner, vil immunsystemet avstøte det transplanterte vevet. Les mer om vevstypeforlikelighet og avstøtningsreaksjon.

Allergi

Allergi er en tilstand hvor immunsystemet danner utilbørlige immunreaksjoner mot et stoff som ellers er ufarlig, for eksempel pollen. Stoffer som utløser allergi kalles allergener. Allergiske reaksjoner kan øke i styrke ved gjentatt eksponering for allergen. Les mer om allergi.

Autoimmunitet

Autoimmunitet er når immunsystemet feilaktig angriper eget vev. Les mer om autoimmunitet.

Vaksinering brukes til å etablere immunitet mot et smittestoff slik at en er beskyttet mot sykdom ved senere kontakt med smittestoffet. Les mer om vaksinering.

Immunterapi er behandling av sykdom ved å påvirke immunsystemet. For eksempel kan forskjellige former for immunterapi brukes til å stimulere til sterkere immunresponser mot kreft, dempe autoimmunitet og motvirke immunresponser forbundet med allergi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.