poxvirus

Artikkelstart

Poxvirus er en gruppe DNA-virus som kan infisere mennesker, mange dyr, fugler og insekter.

Faktaboks

Etymologi
av engelsk pox, ‘kopper’

Det finnes flere familier av poxvirus og det er blant disse familiene man finner de største kjente virusene. Virusene er innkapslede virus med et dobbeltrådet DNA. De har en overveiende sylindrisk form og er 170–450 nanometer store. Virus på denne størrelsen kan ses i et godt lysmikroskop.

Klassifisering

Poxvirus deles inn i to underfamilier: Entomopoxvirinae og Chordopoxvirinae. Bare sistnevnte inneholder poxvirus som kan infisere mennesker.

Struktur

Poxvirus har en komplisert struktur. De kommer i forskjellige former.

  • ekstracellulære virus (ekstracellulært innhyllet virus, EV) med to lipidkapper
  • intracellulære modne virus (modne virus, MV) med en lipidkappe som også kan finnes ekstracellulært etter oppløsning av målcellen
  • intracellulære virus med tre lipidkapper (innpakket virus, WVs)

Replikasjonssyklus

Flere av virusenes proteiner er sannsynligvis involvert i tilfestingen av viruset til målcellen. Det er ikke nøyaktig kjent hvordan sammensmeltingen (fusjonen) mellom cellens og virusets membraner foregår. Ved fusjon går virusets kjerne inn i vertscellens cytoplasma.

Uttrykket av virusgenene i form av proteinsyntese begynner i cytoplasmaet og kan deles inn i en tidlig fase, en mellomfase og en sein fase.

Tidlig fase

Den tidlige fasen begynner umiddelbart etter at viruset har kommet inn i vertscellen. Strukturen til viruskjernen beholdes og transkripsjonen er stort sett uavhengig av vertscellens maskineri. Viruset har med seg en stor andel av enzymene og faktorer som kreves for dette (DNA-polymeraser, RNA-polymeraser).

I den tidlige fasen frigjøres også virus-DNA fra kjernen og replikasjonen starter.

Mellomfasen

Samtidig med frigjøringen av DNA begynner også de påfølgende fasene. I motsetning til den tidlige fasen, er cellulære transkripsjonsfaktorer også nødvendige for et ordnet genuttrykk.

I den tidlige fasen og i mellomfasen uttrykkes proteiner som utelukkende tjener til å kontrollere vertens stoffskifte. Proteiner som kan skade verten (virulensfaktorer) eller som hjelper til å unngå vertens immunsystem uttrykkes som modulerer cellulært genuttrykk, hemmer celledød (apoptose) og hemmer interferonsystemet, komplementsystemet og betennelse. Aktiveringen av det medfødte immunsystemet hemmes spesielt effektivt.

Sein fase

Genuttrykket i den seine fasen gir hovedsakelig opphav til komponenter som brukes for å bygge nye virus. Viruset syntetiseres ved definerte syntesesentre («virusfabrikker») i cytoplasmaet. Disse sentrene kan farges med histologiske fargemetoder og ses som Guarneri inklusjonslegemer i lysmikroskop.

Ortopoksvirus

kopper
Bangladeshisk jente med kopper i 1973.
Av .

Variola

Variola-viruset var årsaken til kopper hos mennesker. I 1977 ble det siste dokumenterte tilfellet av en person som naturlig fikk kopper dokumentert.

Variola-viruset sprer seg i makrofager i lymfesystemet, leveren og lungene. Hvis man blir utsatt for viruset enda en gang, rammer det huden og slimhinnene i munnsvelget (oropharynx) og lungene. De berørte cellene degenererer og det velkjente utslettet på huden og slimhinnene utvikles.

Vaccinia

Vaccina-viruset fungerte som et vaksinevirus mot variolavirus. Det ble skapt over flere tiår med passasje gjennom kultur hos mennesker og kyr. Den kombinerer egenskapene til variolavirus og kukopper-virus.

Parapox

Melkeknutevirus

Melkeknuteviruset forekommer hos storfe over hele verden og forårsaker overfladisk betennelse i juret. Nærkontakt kan føre til at melkere utvikler en infeksjon med melkeknuter. Disse avtar igjen etter 4–8 uker.

Orfvirus

Orfvirus forekommer over hele verden. Orfvirus påvirker øynene, neseborene og leppene til sauer, geiter og rein.

Det første dokumenterte utbruddet av en smittsom ektym-liknende sykdom hos norsk rein fant sted i 1976 blant forsøksdyr ved Statens reinforskningsstasjon i Lødingen. Også humane parapoxvirusinfeksjoner var forbundet med dette utbruddet.

I april 1999 ble det første utbruddet hos rein under vanlige beiteforhold meldt i Troms fylke, etterfulgt av et utbrudd ett år senere i Nordland fylke. Utbruddet i 2000 involverte minst 30 av 150 reinsdyr, som ble innfanget og tilskuddsfôret i løpet av vinteren. Syv av de infiserte dyrene døde på grunn av massive blomkållignende utvekster i munnhulen og sekundære bakterielle infeksjoner.

Orfvirus kan forårsake ektyma contagiosum hos mennesker.

Molluscipox

Blant molluscipox-virusene er det mest relevante viruset molluscum contagiosum-viruset. Det gir opphav til mollusker og forekommer over hele verden. Sykdommen gir utslett på huden og rammer først og fremst barn, ungdom og dem med svekket immunforsvar. Viruset overføres enten direkte eller indirekte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg