Kreosot, tjæreaktig olje som fremstilles ved oppvarming (tørrdestillasjon) av tre eller steinkull. Den spesielle lukten skyldes stoffet kresol, som er en av bestanddelene.

Opprinnelig betegnet kreosot en blanding av fenoler som ble ekstrahert fra tretjære (helst tjære fra løvtrær) ved hjelp av natronlut. Denne blandingen lukter sterkt av røyk. Den har antiseptisk virkning og ble brukt til å konservere kjøtt. Den inneholder svært lite av de aromatiske hydrokarbonene som fremkaller kreft, f.eks. benspyren.

Den kreosoten som ble brukt til å konservere tre, f.eks. telefonstolper og jernbanesviller, fremstilles ved fraksjonering (destillering av bestanddeler med kokepunkt over visse temperaturer) av steinkulltjære (steinkulltjære er de flyktige stoffene som unnviker når steinkull varmes opp under koksproduksjon). Kreosot inneholder stoffer som fordamper ved omkring 250–300 °C, bl.a. antracen, fenantren, kresol og karbazol. Sammensetningen er ikke kjent i detalj; den kan sikkert variere, og noen enkeltkomponenter er klassifisert som kreftfremkallende. Det er grunn til å anta at en del av stoffene i kreosot er skadelige, ved langvarig påvirkning eller i høy konsentrasjon, f.eks. i dårlig utluftede rom. Akutt forgiftning kan gi symptomer fra luftveier, slimhinner, lever, nyre og hjernen som ved fenolforgiftning.

For å redusere faren for helse- og miljøskader er det i EU og Norge innført forbud mot bruk av kreosotbehandlet trevirke på en rekke områder. Bruken til lekeplassutstyr er regulert gjennom en egen forskrift. I mange hager og utearealer fins kreosotbehandlet trevirke før forbudet trådte i kraft. Det anbefales å skifte ut disse materialene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.