Toksikologi, læren om giftene. Toksikologien har som mål å oppspore gifter, fastslå deres tilstedeværelse og mengde, og studere virkningen av gifter på dyr og mennesker, samt stille diagnose og behandle forgiftninger. Man skiller mellom den naturvitenskapelige siden (toksikognosi) og den medisinske siden (toksikodynamikk). Se også toksikokinetikk.

Når man bedømmer giftigheten til et produkt, er dosen den viktigste faktoren. En stor dose inntatt på en gang gir som regel et helt annet forgiftningsbilde enn gjentatte, små mengder; dette kalles henholdsvis akutt og kronisk forgiftning. Er dosen stor nok, kan den føre til døden i løpet av kortere eller lengre tid.

Man skiller mellom to hovedtyper av toksikologiske mekanismer. Ved tradisjonell toksikologi (type I toksikologi) forventes økende dose å gi tilsvarende økning i virkning (dose-effekt). Ved type II toksikologi setter påvirkningen i gang en prosess som når den først er startet, ikke på samme måte er avhengig av senere dose av tilført stoff. Type II toksikologi virker enten via immunologiske mekanismer (immuntoksikologi: f.eks. allergi (økt immunreaksjon) eller svekkelse av immunitet) eller skader på arvestoff (toksikogenetikk: f.eks. kreft, reproduksjonsskader).

Riktig dose av produkter som brukes i medisinen, er oppgitt i farmakopeen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.