Lekeobservasjon, ikke-standardisert metode basert på observasjon av barnets lek og samhandling med en observatør (psykolog eller lege i barnepsykiatrisk arbeid). Lekeobservasjon er først og fremst en klinisk undersøkelsesmetode spesielt egnet for barn under 6–7 år.

Barn utfolder seg naturlig gjennom lek og samhandling, men følelsesmessige belastninger, medfødte og miljømessige forhold kan føre til at barnets lek hemmes og/eller får et innhold som kan avspeile barnets vansker. Lekeobservasjon foregår vanligvis i et spesielt innredet lekerom med sandkasse og et standardisert utvalg av leker («hele verden-materialet»). Observasjon av barnets valg og bruk av lekene, lekens innhold og form, og barnets samspill med observatøren gir informasjon om barnets kognitive og kontaktmessige ressurser, dets problemer og problemløsningsmetoder.

Lekeobservatøren møter først barnet sammen med foreldrene og redegjør for hensikten og gjennomføringen; oftest tre observasjoner à 45 minutter i løpet av et par uker, etterfulgt av en tilbakemelding til foreldrene.

Man viser gjerne barnet og foreldrene lekerommet på forhånd. Hvis barnet er engstelig, kan en av foreldrene eventuelt følge det inn i lekerommet og bli der til barnet føler seg trygt.

Lekeobservasjon er en metode som er utviklet innenfor psykodynamisk teori og tradisjon. Metodens kvalitet vil avhenge av observatørens kunnskaper, sensitivitet og væremåte i samvær med barnet. Observatørens personlighet og teoretiske bakgrunn vil kunne gjenspeile seg i det som velges som fokus i samvær med barnet. Under lekeobservasjon vil observatørens egne reaksjoner, tanker og følelser danne grunnlag for en forståelse av problemer barnet sliter med, og de tilpasninger barnet har gjort for å mestre sin livssituasjon. Observatøren er tilgjengelig og åpen for tema som barnet antyder, men begrenser sine aktive intervensjoner (tolkninger).

Lekeobservasjon kan gi viktig kunnskap om barnets motorikk, språk, kontaktfunksjon og kontaktevne, emosjonell tilstand samt fantasi, lekeevne og forsvarsmekanismer. Sammen med anamnese, foreldreintervju, eventuelt somatisk undersøkelse, nevropsykologisk undersøkelse, psykologiske tester og spørreskjema, kan lekeobservasjon danne et godt grunnlag for vurdering av diagnose og hvilke ressurser som kan taes i bruk i et behandlingsopplegg.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.