loppestikk

Hønseloppe (Ceratophyllus gallinae) av . CC BY 3.0

Loppestikk er insektstikk som skyldes lopper. Hønselopper (Cerotaphyllus gallinae) står for ca. 90 prosent av loppestikkene i Norge. De øvrige loppene som stikker i Norge, er lopper fra ekorn, pinnsvin, rotte og andre arter fuglelopper i slekten Ceratophyllus. Husdyr kan angripes av de samme loppene, men har ikke egne lopper i Norge.

Loppestikk er svært vanlig, trolig stikkes de fleste mennesker hvert år. Fugleloppene angriper mest om våren i tiden fra mars til juni. De overvintrer i en kokong og finnes i de fleste fuglereder. Loppene blir aktive før vertsfuglene kommer tilbake. De kommer inn i hus gjennom sprekker og lignende. Husdyr, særlig katter, som besøker fuglereder, kan også føre lopper med seg til huset.

Symptomer

Loppestikk vises som røde kløende knuter i huden. Ved nøye inspeksjon er det ofte mulig å se en liten stikkåpning sentralt i knuten. Det er typisk at det er flere stikk samlet i en gruppe. Loppen oppdages sjelden da stikkene gjerne skjer om natten. To personer som sover i samme seng, kan erfare at den ene får mange stikk, mens den andre ikke får noen. Trolig er begge stukket, forskjellen beror på hudens reaksjonsmåte på stikkene. Behandling er sjelden nødvendig. Eventuelt kan det brukes kløestillende midler.

Sykdomsspredere

Loppene kan være bærere for pest (bakterien Yersinia pestis) og musetyfus (rickettsiaen Rickettsia typhi). Loppene overfører bakteriene fra gnagere til mennesker. Musetyfus spres med loppenes lort.

Bekjempelse

Fugleloppene bekjempes ved at man fjerner fugleredet i en tett pose som brennes. Redestedet, de nærmeste omgivelser og bakken under sprøytes med et insektmiddel. Fugleloppen tørker inn og dør etter 1–2 uker i boligklima.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg