Yersinia, bakterieslekt med 11 arter, hvorav tre arter gir sykdom hos mennesket. Den mest kjente arten er Yersinia pestis som er årsak til pest. Yersinia enterocolitica er en av de vanligste årsakene til tarminfeksjon. Yersinia pseudotuberculosis angriper i første rekke tarmkrøsets lymfeknuter. Yersinia ruckeri forårsaker sykdom hos fisk. 

Yersinia enterocolitica har i de senere årene vist seg å være en av de vanligste årsakene til tarminfeksjon, og sykdom forårsaket av denne bakterien har vært kjent i Norge siden 1960-årene. Den ser ut til å opptre med stigende hyppighet, noe som imidlertid kan skyldes at den kan være så vanskelig å dyrke at man tidligere ikke har vært oppmerksom på dens tilstedeværelse. Den finnes hos mange dyrearter, blant annet ku, hund og katt.

Sykdomsfremkallende egenskaper. Yersinia enterocolitica skiller ut et enterotoksin og har endotoksin i celleveggen. Bakterien skiller ut en rekke stoffer (såkalte Yop-proteiner) som gjør den i stand til å lage porer i vertscellene og interferere med makrofagfunksjonen og den celleformidlede immunreaksjonen.

Smitte. Mennesker smittes først og fremst ved inntak av infiserte matvarer (blant annet kjøtt, særlig svinekjøtt, og meieriprodukter), men smitte mellom mennesker innbyrdes forekommer også. Både dyr og mennesker kan skille ut bakteriene med ekskrementene i månedsvis etter at sykdommen er over. Inkubasjonstiden er 3–5 dager.

Symptomer. Sykdomsbildet er variert, og sykdommen forløper ulikt i forskjellige aldersgrupper. Bakteriene angriper særlig lymfevevet nederst i tynntarmen. Et dominerende symptom er derfor smerter nede i høyre del av mageregionen, og infeksjonen feildiagnostiseres ofte som blindtarmbetennelse.

Hos mindre barn opptrer sykdommen som oftest som ukomplisert tarmbetennelse med diaré, som kan være blodig. Temperaturen stiger til 38–39 °C. Barnet får kolikkaktige magesmerter, og i noen tilfeller kaster det opp. Sykdommen varer fra få dager til et par uker. Det er ikke påvist at behandling med antibiotika har noen virkning.

Hos større barn og voksne er kolikksmerter det viktigste symptomet. Lettere diaré er også vanlig. Mange av disse pasientene (10–30 % i noen undersøkelser) får leddsmerter, som angriper et par ledd om gangen (knær, ankler, tær, fingrer og håndledd), og erythema nodosum (knuterosen; ømme, røde knuter på armer og ben). Disse symptomene som skyldes overfølsomhetsreaksjoner (type IV-reaksjon, se immunologi), kan melde seg fra få dager til en måned etter sykdomsutbruddet, og kan vare i mange måneder. Blant andre lidelser av allergisk (autoimmun) karakter som kan følge med en yersiniainfeksjon, kan nevnes sarkoidose, regnbuehinnebetennelse, glomerulonefritt (en form for nyrebetennelse) og Reiters sykdom. Reaksjonene opptrer hyppigst og med størst styrke hos mennesker med HLA-vevstypen B27.

Artritt (leddbetennelse) er en relativt vanlig komplikasjon til infeksjon med Yersinia enterocolitica, og denne komplikasjonen (som gjerne betegnes postinfeksiøs artritt) forekommer også hyppigst hos personer med spesielle HLA-vevstyper. Leddplagene kan være langvarige.

Prognose og behandling. Yersinia enterocolitica-infeksjoner er som oftest selvbegrensende, og effekten av antibiotika på forløpet er ikke klarlagt. Bakterien er vanligvis følsom for aminoglykosider, tetrasykliner og kloramfenikol.

I Norge blir det årlig meldt om lag 200 tilfeller av yersiniainfeksjon, som derfor rangerer som nr. 4 blant årsakene til bakterielle tarminfeksjoner, etter infeksjoner med Campylobakter, Salmonella og E. coli. De aller fleste er smittet i Norge, og yersiniainfeksjon er derfor ikke i særlig grad noen turistsykdom.

Yersinia pseudotuberculosis angriper i første rekke tarmkrøsets lymfeknuter. Denne infeksjonen gir feber, smerter som ved blindtarmsbetennelse og eventuelt lett diaré. Også denne infeksjonen kan forårsake leddplager og erythema nodosum.

Yersinia pestis er årsaken til pest hos dyr og mennesker («svartedauen»).

Y. ruckeri forårsaker sykdom hos fisk. Utbrudd av sykdom er beskrevet fra Nord-Amerika, Europa, Australia og Sør-Afrika. I Norge første gang påvist i 1985. I litteraturen er sykdommen kjent under betegnelsen enteric red mouth disease ('rødmunnsyke'), og den opptrer i akutt, subakutt og kronisk form.

Navn etter Alexandre J. E. Yersin. (1863–1943), fransk-sveitsisk lege.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.