Magesaftundersøkelse, undersøkelse av hvor mye magesaft som produseres i magesekken og hvordan magesaften er sammensatt. Undersøkelsen gjøres vanligvis ved at en sonde føres ned i magesekken. Via den kan væske hentes opp til ulike analyser. Ofte omfatter slike analyser både vanlig sekresjon (basalsekresjonen) og stimulert sekresjon, etter at en eller annen form for stimulus er gitt. Slik får man også et mål for magesekkens maksimale produksjon av magesaft.

Tidligere var det stor interesse for slike målinger, bl.a. fordi man trodde at magesårutvikling skyldtes ubalanse i sammensetningen av magesaften. I dag er dette mindre aktuelt, og undersøkelser av magesaften er aktuelt bare i helt spesielle tilfeller. Endoskopiske undersøkelser med vevsprøver av slimhinnen kan i mange tilfeller gi bedre informasjon enn magesaftundersøkelser.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.