Slimhinne, fuktig hinne som kler en indre overflate av et organ, «innvollsrør» (bl.a. i luftveiene, spiserøret, urinveiene, kjønnsorganene, tarmene).

Slimhinnen består av et epitellag (se epitel) og et underliggende bindevevslag (lamina propria mucosae, se bindevev), samt litt glatt muskulatur. I eller under epitelet, som kan være én- eller flerlaget, er det slimproduserende intraepiteliale eller subepiteliale kjertler som fukter og smører overflaten. I kroppsåpningene går slimhinnen over i det ytre, forhornede hudlaget.

I luftveiene vil støvpartikler og bakterier kunne feste seg i slimet og bli transportert ut av flimmerhårene i luftveisepitelet. Slimet i tarmen gjør det lettere for tarminnholdet å passere. Det dannes også slim som lukker mormunnen, se kjønnsorganer (Skjeden).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.