Slimhinne, fuktig hinne som kler en indre overflate av et organ, «innvollsrør» (bl.a. i luftveiene, spiserøret, urinveiene, kjønnsorganene, tarmene).

Slimhinnen består av et epitellag (se epitel) og et underliggende bindevevslag (lamina propria mucosae, se bindevev), samt litt glatt muskulatur. I eller under epitelet, som kan være én- eller flerlaget, er det slimproduserende intraepiteliale eller subepiteliale kjertler som fukter og smører overflaten. I kroppsåpningene går slimhinnen over i det ytre, forhornede hudlaget.

I luftveiene vil støvpartikler og bakterier kunne feste seg i slimet og bli transportert ut av flimmerhårene i luftveisepitelet. Slimet i tarmen gjør det lettere for tarminnholdet å passere. Det dannes også slim som lukker mormunnen, se kjønnsorganer (Skjeden).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.