Magesaft, klar væske som produseres i magesekken. Magesaften inneholder stoffer som bidrar til å bryte ned maten vi spiser, i tillegg til at væsken er med på å løse opp faste partikler. En voksen produserer vanligvis ca. 1,3–2 l magesaft i døgnet, men mengden varierer betydelig. Den viktigste bestanddelen i magesaften er saltsyre, som produseres i parietalcellene i magesekkveggen. Utskillingen av saltsyre øker under måltider opp til 3 ml per minutt. Smaken og lukten av mat, men også enhver sansepåvirkning som leder tanken hen på mat (synet av mat, tallerkenklirr fra kjøkkenet), kan fremme utskillelsen av magesaft. Saltsyreproduksjonen påvirkes dessuten av en rekke andre nervøse og hormonelle signaler. Syren tar del i fordøyelsen, og danner samtidig en effektiv «vannlås» som hindrer bakterier i å passere fra magesekken opp til spiserøret.

Magesaften inneholder enzymet pepsinogen, som produseres i de pepsindannende cellene i slimhinnekjertlene i magesekken. Pepsinogenet omdannes raskt av magesyren til pepsin, som er nødvendig for nedbrytningen av proteiner i kosten. Hormonet gastrin er et annet viktig stoff som først og fremst er med i reguleringen av syreproduksjonen.

Noen mennesker produserer lite eller ingen magesyre, de er anacide. Det er ikke noen livstruende tilstand, men den gir svekket fordøyelse ved at stoffene i kosten blir dårligere utnyttet. Pasienter med magesår vil imidlertid ofte ha glede av at magesaftproduksjonen hemmes. Det er fordi det sure miljøet er med på å lage sårene og hindrer tilhelingen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.