endoskopi

Endoskopi, iakttagelse av indre organer eller kroppsdeler ved hjelp av et spesialkonstruert instrument (endoskop). En kan f.eks. betrakte bronkienes indre ved hjelp av et bronkoskop. Dette føres inn via munnen, svelget og luftrøret. Metoden kalles bronkoskopi.

Legene har lenge vært i stand til å iaktta kroppens indre ved hjelp av rette, åpne rør som blir ført inn via kroppsåpningene. Etter hvert er det utviklet bøyelige (fleksible) skop som lettere kan føye seg etter buktningene i de aktuelle organene mens en likevel beholder sikten ved hjelp av linsene. I 1960-årene fant en ut at fiberglass er et ytterst velegnet materiale til fremstilling av endoskopiske instrumenter. En av de viktigste egenskapene til dette stoffet er at det slipper gjennom lyset som blir ledet gjennom det. Om en plasserer en sterk lyskilde ved begynnelsen av et slikt rør, vil lysstyrken nesten ikke minke. Dessuten kan fiberglass lages i form av svært bøyelige tråder. En føyde en million slike tråder sammen til et rør med en diameter på 1 cm, uten at den store bøyeligheten gikk tapt. Fiberendoskopet ble ytterligere forbedret ved at instrumentets endepunkt ble gjort bevegelig, slik at en nå kan observere et organ, som f.eks. magesekken, detaljmessig. Utviklingen er i dag kommet så langt at fiberendoskopet er utstyrt med nok en kanal. Her kan f.eks. skjæreinstrumenter føres inn for å skjære ut små biter vev av det organet som undersøkes. Disse vevsprøvene kan undersøkes mikroskopisk, og dermed bedres mulighetene for diagnose.

Endoskopi var opprinnelig ofte en plagsom undersøkelse, men etter som skopene er blitt tynnere og mer bevegelige, går undersøkelsene stort sett uten større besvær.