endoskopi

Undersøkelsen gjøres som regel under lokalbedøvelse og er praktisk talt ufarlig. Gjennom fine kanaler i endoskopet kan man suge opp slim og sekret for å bedre oversikten. Det er også mulig føre ned tynne instrumenter gjennom kanalene og ta vevsprøver fra sår eller svulster som ser mistenkelige ut. Disse vevsprøvene kan undersøkes mikroskopisk, og kan gjøre det enklere å stille en diagnose.

Det er også mulig å fargefotografere, filme og gjøre videoopptak gjennom endoskopet. Undersøkelsesresultatet kan lagres for senere dokumentasjon, sammenligning og undervisning.

Man kan også operere gjennom endoskopet, såkalt «kikkhullskirurgi». Det er for eksempel mulig å fjerne polypper fra tykktarmen eller magesekken, noe som ellers hadde krevd operasjon. Gallestener kan fjernes fra de store gallegangene, og derved spares pasienten for en ofte risikofylt operasjon. Mageblødninger kan stanses, og løsrevne menisker sys fast. Den vanligste kikkhullsoperasjonen (laparoskopisk) i dag er fjerning av galleblæren, laparoskopisk kolecystektomi.

I 1960-årene ble det oppdaget at fiberglass er et ytterst velegnet materiale til å bygge endoskopiske instrumenter med. En av de viktigste egenskapene til dette stoffet er at det slipper gjennom lyset som blir ledet gjennom det. Om en sterk lyskilde plasseres ved begynnelsen av et slikt rør, vil lysstyrken nesten ikke minke.

Dessuten kan fiberglass lages i form av svært bøyelige tråder. Én million slike tråder ble føyd sammen til et rør med en diameter på én centimeter, uten at den store bøyeligheten gikk tapt. Fiberendoskopet ble ytterligere forbedret ved at instrumentets endepunkt ble gjort bevegelig, slik at en nå kan gjøre detaljerte observasjoner av et organ; for eksempel magesekken.

• fiberoptikk
• biopsi