mangelfullt utviklede (og varig svekkede) sjelsevner

Mangelfullt utviklede (og varig svekkede) sjelsevner er et rettspsykiatrisk (juridisk) begrep som ikke lenger er i straffeloven. Det ble tidligere brukt som et samlebegrep for personer med lav intelligens som kan gå over i lettere grader av psykisk utviklingshemning (IQ 50–80), eller som fra tidlig barnealder av ulike årsaker har hatt vedvarende alvorlige adferdsavvik eller personlighetsforstyrrelser som har fortsatt inn i voksen alder og som påvirker dømmekraft og impulskontroll. Moderat til alvorlig utviklingshemning, IQ <50, oppfattes i rettspsykiatrisk sammenheng som alvorlig sinnslidelse (psykose).

Begrepet mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner ble i juridisk sammenheng også brukt om personer som ikke har hatt mangelfullt utviklede sjelsevner, men som i voksen alder har ervervet svikt i dømmekraft eller impulskontroll (varig svekkede sjelsevner). Disse har vært intellektuelt velfungerende, men har i løpet av livet utviklet sviktende dømmekraft eller impulskontroll på grunn av sykdommer eller skader som rammer sentralnervesystemet. Den siste betydningen av begrepet er kjent fra rettssaken mot Knut Hamsun etter den andre verdenskrig, hvor det ble konkludert med at hans nazi-sympatier var uttrykk for kardiovaskulær sykdom i sentralnervesystemet som hadde svekket hans dømmekraft, og dermed i juridisk betydning hadde ført til varig svekkede sjelsevner.

Mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner er et rent juridisk begrep som ikke gjenfinnes i psykiatrisk klassifikasjon eller diagnostikk, og som derfor heller ikke brukes i klinisk psykiatrisk sammenheng. Mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner kunne påvirke straffeutmåling og gi grunnlag for sikring.

Beskrivelsen bygget på resultatet av en judisiell (rettslig) observasjon foretatt av to sakkyndige. Hvis retten mente det kunne være fare for gjentagelse av straffbare handlinger på grunn av de mangelfullt utviklede sjelsevnene, kunne sikringsmidler anvendes.