Varig svekkede sjelsevner, rettspsykiatrisk begrep som brukes om personer som tidligere, det vil si i barndommen og senere i oppveksten, har vist en relativt normal psykisk utvikling, men som senere på grunn av sykelige tilstander er blitt forandret slik at deres intellektuelle evner, følelsesmessige reaksjoner og væremåte (såkalte sjelsevner) er blitt svekket for lengre tid. Varig i juridisk forstand betyr kun at tilstanden har vart over lengre tid, ikke at den er uforanderlig.

Typiske tilstander som i rettspsykiatrisk forstand faller inn under begrepet varig svekkede sjelsevner er alderdomssvekkelse (demens), følgetilstander etter langvarig bruk av alkohol og narkotika, hjerneskader som en følge av skader og sykdommer som medfører personlighetsendringer, samt personer som har hatt alvorlige psykiske lidelser (psykoser), men hvor behandlingen ikke har ført til full normalisering (såkalt defekthelbredede).

Hvis det påvises varige svekkede sjelsevner, og retten finner at det er fare for gjentagelse av straffbare handlinger, kan personen idømmes sikring.

Se også mangelfullt utviklede (og varig svekkede) sjelsevner.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.