varig svekkede sjelsevner

Varig svekkede sjelsevner er en rettspsykiatrisk betegnelse som tidligere ble brukt i saker om sikring. Betegnelsen brukes ikke lenger i straffeloven.

Hvis en straffbar handling var begått av en person med «mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner», og det var fare for at gjerningsmannen på grunn av en slik tilstand igjen vil forgå seg, kunne retten tidligere etter straffeloven av 1902 § 39 beslutte at påtalemyndigheten skulle bruke sikringsmidler overfor ham.

Sikring ble 1997 vedtatt opphevet, og er fra 2002 erstattet av overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffelovens § 62 sammenholdt med psykisk helsevernloven kapittel 5 for de utilregnelige lovbrytere, og av reglene om forvaring etter straffelovens § 40 for tilregnelige lovbrytere. Betegnelsen varig svekkede sjelsevner brukes ikke lenger i straffeloven.

Betegnelsen varig svekkede sjelsevner tilsvarte ingen psykiatrisk diagnose. Den ble i strafferetten brukt om personer som opprinnelig har vist en noenlunde normal psykisk tilstand, denne er imidlertid senere av forskjellige grunner (hjerneskade, alkoholisme og så videre) endret slik at det foreligger en svekkelse som kan betegnes som varig, dvs. langvarig, ikke nødvendigvis stedsevarig. Også tilstander som alderdomssvekkelse eller defekter etter paralysis generalis kan komme inn under betegnelsen. Intelligensnivået kan ikke tillegges avgjørende betydning; den rettspsykiatriske bedømmelse vil avhenge av en helhetsvurdering av vedkommendes personlighet, og mangler ved følelses- og viljeliv kan spille like stor rolle som intelligensmangel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eitinger, Leo & Nils Retterstøl: Rettspsykiatri, 4. utg., 1990, isbn 82-00-03322-8

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg