psykoselidelser

Vi vet ikke den eksakte årsaken til at noen personer får en psykoselidelse. Sannsynligvis er årsaksbildet svært sammensatt. De fleste tenker seg at de ulike psykosene best kan forklares ut fra en stress-sårbarhetsmodell. Ut fra denne tenker en seg at vi alle er født med en sårbarhet for psykotiske symptomer. Denne medfødte sårbarheten kan involvere genetikk, virusinfeksjoner i svangerskapet, fødselskomplikasjoner, næringsmangel og så videre. Opplever personen mye stress som for eksempel psykiske og fysiske belastninger, tap og separasjonsopplevelser, konflikter og krenket selvfølelse kan en tenke seg at stressbelastningen blir så stor for personen at psykotiske symptomer oppstår. Det er viktig å være oppmerksom på at vi alle opplever stress forskjellig. Det en person opplever som stress trenger ikke å innebære en stressreaksjon for en annen og omvendt.

Symptomene ved en psykose er ofte en blanding av så kalt positive symptomer, som vrangforestillinger og hallusinasjoner, og negative symptomer, som tilbaketrekning, manglende motivasjon, og apati.

Det er viktig at behandlingen er tilpasset individuelt og til den fasen av sykdommen personen befinner seg i. Behandlingen bør for de aller fleste inneholde fire elementer:

1. Medikamentell behandling: De aller fleste personer med en psykose vil oppleve en reduksjon i symptomene sine ved bruk av antipsykotika. Det er også viktig at personer som har hatt en psykotisk lidelse fortsetter å bruke disse medikamentene en god stund etter at de psykotiske symptomene har gitt seg. Dette for å hindre tilbakefall. Den medikamentelle behandlingen må tilpasses nøye personen som bruker den. Dette både med tanke på effekt og bivirkninger.
2. Samtaleterapi: De aller fleste pasienter bør tilbys en eller annen form for samtaleterapi. Det finnes i dag mange ulike samtaleterapier. Den som er best undersøkt for pasienter med en psykotisk lidelse er kognitiv atferdsterapi.
3. Familiearbeid: De aller fleste som får en psykotisk lidelse har nær kontakt med familien sin. En rekke studier har vist at familiearbeid er effektivt og hindrer blant annet tilbakefall, øker samarbeidet omkring behandlingen samt reduserer stress hos de pårørende.
4. Rehabilitering: Det er viktig at personene med en psykotisk lidelse rehabiliteres/habiliteres tilbake til sin opprinnelige funksjon. Derfor kan det være viktig med ulike tilpasninger for videre funksjon når det gjelder arbeid og studier.

Forløpet og prognosen for personer som har fått en psykoselidelse er svært varierende og avhengig av hvilken type psykose det dreier seg om. Prognosen for akutte og forbigående psykoser er meget god. Blant personer som får diagnosen schizofreni er også prognosen svært ulik fra person til person. Schizofreni regnes som den alvorligste psykoselidelsen. Så mange som 25 til 30 prosent har kun en sykdomsepisode, litt under 20 prosent har et mer kronisk forløp. Den største gruppen (50 prosent) ligger mellom disse to ytterpunktene. Utsiktene for en positiv sykdomsutvikling øker jo tidligere man kommer til med optimal behandling.

• schizofreni
• hallusinasjon
• antipsykotika
• psykofarmaka