Rettspsykiatri, læren om de psykiske lidelser og avvikende tilstander som ifølge straffeloven og sivilretten har krav på en særegen strafferettslig eller sivilrettslig behandling. Når det skal bringes på det rene om slike forhold foreligger, vil de rettslige instanser, påtalemyndighet eller domstoler, benytte seg av psykiatrisk sakkunnskap.

Hvis det er spørsmål om en lovovertredelse, kan påtalemyndigheten eller domstolen etter eget skjønn begjære (eller bestemme) at den siktede skal undergis en rettspsykiatrisk observasjon (judisiell observasjon). Hensikten er å klarlegge om den siktedes psykiske tilstand i gjerningsøyeblikket var slik at den kan påvirke de strafferettslige reaksjoner (frifinnelse, dom), strafferammen og eventuelt bruk av forvaring. Psykose eller bevisstløshet i gjerningsøyeblikket kan gi straffefrihet ifølge norsk lov. Bevisstløshet i rettspsykiatrisk forstand innebærer at personen har handlet uten å være seg handlingene bevisst i ordets vanlige forstand. Eksempler er tåketilstander (se dissosiativ lidelse), en del organisk betingede psykiske lidelser (for eksempel visse epilepsier, hodeskader) og sykelig alkoholrus. Hvis endring i bevissthetstilstanden skyldes selvforskyldt rus, utelukker ikke det straff, men det kan betinge endret strafferamme.

Mangelfullt utviklede sjelsevner er et juridisk begrep som omfatter alvorlige grader av atferdsavvik og personlighetsforstyrrelser samt psykisk utviklingshemning i området IQ 50–80. IQ under 50 betraktes som psykose i juridisk forstand.

Varig svekkede sjelsevner brukes om personer som har vært upåfallende, men som senere i livet på grunn av sykdom er blitt forandret slik at de psykiske funksjoner er blitt svekket. Varig i denne sammenheng betyr bare over lengre tid (år). Ulike grader av demens, senfølger av hodeskader og sykdommer, og senfølger av langvarig rusmiddelmisbruk, er eksempler på tilstander som kan falle inn under begrepet varig svekkede sjelsevner.

Forvaring (påbudt oppholdssted, avholdenhet fra rusmidler, anbringelse i lukket institusjon) kan av domstolen anvendes ved psykose, bevisstløshet eller mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner, hvis domstolen mener det er fare for gjentagelse av straffbare handlinger.

Som regel oppnevnes to psykiatrisk sakkyndige for å ta stilling til forhold knyttet til mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner samt sikring. I motsetning til et vanlig lege-pasientforhold har den psykiatrisk sakkyndige ikke taushetsplikt overfor retten, men han er pliktig til å meddele alt han observerer og får informasjon om (opplysningsplikt). De sakkyndige er bare rådgivere for retten.

Erklæringen som utarbeides på grunnlag av en judisiell observasjon, den rettspsykiatriske erklæring, skal bare omhandle medisinske (psykiatriske) spørsmål og ikke skyldspørsmålet.

Erklæringene vurderes av den såkalte rettsmedisinske kommisjon som skal være garanti for at erklæringen er tilstrekkelig og konklusjonene holdbare.

Sivilretten regulerer forholdet mellom enkeltindivider. Psykiatrisk sakkyndige kan brukes i denne sammenheng for å ta stilling til i hvilken grad en psykiatrisk lidelse en person har eller kan ha hatt, kan komme til å få eller har innflytelse på personens disposisjoner. De vanligste sivilrettslige saker hvor psykiatriske vurderinger kan ha betydning, er rettshandleevne (erstatningsansvar) og testasjonshabilitet. Et testament vil ikke nødvendigvis bli underkjent om personen var psykotisk. Det avgjørende er om testamentet var psykotisk motivert. Ekteskapsinngåelse og umyndiggjørelse kan også involvere psykiatrisk sakkyndige.

Psykiske senfølger av skader, sykdommer og ulykker er også et område av sivilretten hvor psykologer og psykiatere ofte brukes. Problemstillingen er oftest om en psykisk lidelse med sannsynlighet kan tenkes å være årsaksmessig knyttet til en hendelse som ulykke, bestemt behandling, forhold ved arbeidsplassen eller andre forhold som saksøker mener at skyldes utenforstående forhold utenfor dennes kontroll.

  • Høyer, Georg & Odd Steffen Dalgard: Lærebok i rettspsykiatri, 2002, isbn 82-417-1108-5, Finn boken
  • Rosenqvist, Randi & Kirsten Rasmussen: Rettspsykiatri i praksis, 2. utg., 2004, isbn 82-15-00393-1, Finn boken

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.