mennesket (livsløp)

Fostertiden, barnealderen og pubertetsalderen utgjør individets vekstperiode og kjennetegnes ved en sterk vekst og utvikling, med nydannelse av celler og vev. I den voksne alder holder de vekstfremmende og nedbrytende kreftene hverandre noenlunde i likevekt, mens nedbrytningen har overvekt i alderdommen. Puberteten begynner 2 år tidligere hos piker enn hos gutter, gjennomsnittlig i henholdsvis 9–10-årsalderen og 11–12-årsalderen, men med store individuelle variasjoner. Veksten avsluttes oftest i 16–18-årsalderen, 2 år tidligere hos kvinner enn hos menn.

Den voksne alder kan deles i ungdomstiden (ynglingealderen), en modenhets- eller manndomsperiode og en eldre voksen alder. Ungdomstiden varer inntil 20–22-årsalderen hos kvinnen og til cirka 25 år hos mannen, mens modenhetsperioden varer til cirka 50 år. Den eldre voksne alder går over i alderdommen ved 70-årsalderen. Hos kvinner markeres overgangen til den eldre voksne alder av klimakteriet. Hos menn er denne «overgangsalderen» mindre skarpt definert, men man taler ikke sjelden om et mannlig klimakterium omkring 50-årsalderen.

Hver aldersperiode preger det normale individ både legemlig og sinnsmessig. De grenser mellom periodene som er nevnt, må imidlertid bare oppfattes som grove gjennomsnitt. Enkelte mennesker blir tidlig modne, mens andre modnes sent. Noen holder seg lenge unge, mens andre allerede på et nokså tidlig tidspunkt kan vise typiske aldersforandringer, da gjerne på bestemte områder eller for bestemte organer. Om den gjennomsnittlige levealder: se befolkning og dødelighet.

• folkehelse