miltbrann (veterinærmedisin)

Miltbrann er en alvorlig infeksjonssykdom som kan angripe alle husdyr, mennesker og forskjellige villdyr, herunder også fugler og fisk. Navnet kommer av den forstørrede, svartrøde milten man ofte finner hos dyr som er døde av sykdommen.

Av husdyrene er storfe og hest mest utsatt. Sykdommen skyldes en stor stavformet bakterie, Bacillus anthracis, som finnes i blod og i ulike organer hos dyr som er angrepet av miltbrann. Kommer bakteriene i kontakt med luft, danner de hardføre sporer som tåler så vel vanlige desinfeksjonsmidler som koking uten å bli uskadeliggjort. I infisert jord kan sporene være smittefarlige i årevis. Av den grunn må dyr som er angrepet av miltbrann ikke åpnes, men ifølge gjeldende retningslinjer brennes. Husdyrloven påbyr at et miltbrannutbrudd skal være gjenstand for de strengeste mottiltak.

De ytre symptomer ved miltbrann kan være sparsomme hos husdyr. Ofte har ikke røkteren lagt merke til noe unormalt før kua plutselig ligger død. Men vanligvis vil vomma spiles opp, og det forekommer av og til blodig skum fra nese og munn, med rallende åndedrett. Varer sykdommen noen timer, vil temperaturen stige kraftig.

Miltbrann er enzootisk (fast forekommende hos dyr) i de fleste asiatiske og afrikanske land, i flere områder i Øst-Europa, Australia og Amerika. Før miltbrannbakterier ble tatt i bruk som terrorvåpen, har tilfeller hos mennesker vært sjeldne. I Norge var det siste tilfellet av miltbrann hos dyr hos en okse på Jevnaker i 1993. Det siste tilfellet av miltbrann hos menneske i Norge var hudmiltbrann hos en veterinær i 1967. Det var også et tilfelle av injeksjonsmiltbrann hos en heroinbruker i Oslo i 2000. Dette var verdens første sikre tilfelle av denne typen.

Bakterien har potensial som biologisk stridsmiddel og har vært brukt i terroraksjoner blant annet i USA.